-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1999 | 15. april
-
-
Spørsmål fra leserne
Noen Jehovas vitner er blitt tilbudt arbeid som har med andre trossamfunns bygninger og eiendom å gjøre. Hva er Bibelens syn på slikt arbeid?
Dette spørsmålet kan være aktuelt for kristne som oppriktig ønsker å følge 1. Timoteus 5: 8, som understreker betydningen av å sørge for sin egen husstand i materiell henseende. Selv om de kristne absolutt bør følge denne veiledningen, rettferdiggjør ikke det at de påtar seg enhver form for arbeid, uansett hva slags arbeid det er snakk om. De kristne forstår betydningen av å være oppmerksom på andre ting som viser hva som er Guds vilje. En persons ønske om å forsørge familien rettferdiggjør for eksempel ikke at han handler i strid med det Bibelen sier om umoral eller drap. (Jevnfør 1. Mosebok 39: 4—9; Jesaja 2: 4; Johannes 17: 14, 16.) Det er også tvingende nødvendig at de kristne handler i samsvar med befalingen om å gå ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 18: 4, 5.
Guds tjenere jorden over står overfor mange slags arbeidssituasjoner. Det ville være meningsløst og ligge utenfor vår myndighet om vi skulle forsøke å lage en liste over alle muligheter eller å lage kategoriske regler. (2. Korinter 1: 24) Vi skal imidlertid nevne noen faktorer som de kristne bør ta i betraktning når de treffer personlige avgjørelser i forbindelse med arbeid. Disse faktorene ble kort trukket fram i en artikkel i Vakttårnet for 1. desember 1982, som handler om hvordan vi kan høste gagn av vår gudgitte samvittighet. I en ramme blir det stilt to nøkkelspørsmål og deretter nevnt andre faktorer som kan være til hjelp.
Det første nøkkelspørsmålet er: Er det arbeidet det dreier seg om, forbudt i Bibelen? I forbindelse med dette sa Vakttårnet at Bibelen fordømmer tyveri, misbruk av blod og avgudsdyrkelse. En kristen kan derfor ikke utføre et arbeid som har direkte tilknytning til ting som mishager Gud, deriblant det som er nevnt ovenfor.
Det andre spørsmålet er: Vil det å utføre et bestemt arbeid gjøre en til medskyldig i noe som blir fordømt i Bibelen? Det er åpenbart at en person som arbeider i en spillebule, på en abortklinikk eller en bordell, vil være medskyldig i ubibelsk virksomhet. Selv om hans daglige arbeid der bare består i å vaske gulvet eller ta imot telefoner, vil han støtte opp om noe som Guds Ord fordømmer.
Mange kristne som har måttet ta stilling til et bestemt slags arbeid, har funnet at bare det å analysere disse spørsmålene har hjulpet dem til å treffe en personlig avgjørelse.
Ut fra disse to spørsmålene forstår en for eksempel hvorfor en sann tilbeder av Gud ikke vil være ansatt i en falsk, religiøs organisasjon og arbeide for og i et kirkesamfunn. Åpenbaringen 18: 4 gir oss dette påbudet: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder.» Man ville ha del i Babylon den stores gjerninger og synder hvis man var ansatt i et trossamfunn som fremmer falsk tilbedelse. Uansett om en person var gartner, vaktmester, reparatør eller bokholder der, ville arbeidet hans bidra til å fremme en tilbedelse som er i strid med den sanne religion. Dessuten ville folk som så vedkommende arbeide med å pusse opp en kirke, vedlikeholde den eller utføre forskjellige religiøse gjøremål der, naturlig nok forbinde ham med denne religionen.
Hva så med en som ikke arbeider fast i et kirkesamfunn eller en religiøs organisasjon? Han er kanskje bare tilkalt i en nødssituasjon for å reparere en ødelagt vannledning i kirkens kjeller. Ville ikke det være forskjellig fra å gi anbud på å tekke eller isolere kirketaket?
Her kan man også tenke seg en rekke situasjoner. La oss derfor se på fem andre faktorer som Vakttårnet holdt fram:
1. Består arbeidet i å utføre en menneskevennlig tjeneste som ikke er i strid med Bibelen? En postmann kan neppe sies å fremme noe som er fordømt i Bibelen, om det nå tilfeldigvis ligger en kirke eller en abortklinikk der hvor han leverer post. Gud har sørget for det sollyset som skinner inn gjennom vinduene i alle bygninger, også kirker og abortklinikker. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) En kristen som er postmann, kan trekke den slutning at han utfører en menneskevennlig tjeneste dag etter dag. Det samme kan være tilfellet med en kristen som utfører en oppgave i en nødssituasjon — enten det er en kristen som er rørlegger, og som blir tilkalt for å stanse en oversvømmelse i en kirke, eller en kristen som kjører sykebil, og som blir tilkalt for å hjelpe noen som har kollapset under en gudstjeneste. Han kan rett og slett se på dette som tilfeldig hjelp til andre mennesker.
2. I hvilken utstrekning har han innflytelse på det som blir gjort? En kristen butikkeier vil neppe gå med på å bestille og selge religiøse bilder, spiritistiske amuletter, sigaretter eller blodpølser. Ettersom han eier butikken, er det han som bestemmer. Folk vil kanskje oppfordre ham til å selge sigaretter eller religiøse bilder for å tjene gode penger, men han vil handle i samsvar med sin bibelske overbevisning. En kristen som er ansatt i en stor dagligvareforretning, kan derimot bli satt til å sitte i kassen, vaske gulvet eller føre regnskap. Han bestemmer ikke hvilke varer som skal bestilles og selges, enda noen av dem kan være uakseptable, for eksempel sigaretter eller ting som brukes under religiøse høytider.a (Jevnfør Lukas 7: 8; 17: 7, 8.) Dette har sammenheng med det neste punktet.
3. I hvilken utstrekning er han engasjert? La oss vende tilbake til eksemplet med forretningen. En ansatt som sitter i kassen eller setter på plass varer i hyllene, har sannsynligvis bare unntaksvis med sigaretter eller religiøse gjenstander å gjøre; det er bare en liten del av arbeidet hans. Dette står i sterk kontrast til en annen ansatt som står bak tobakksdisken. Alt arbeidet hans dreier seg om noe som strider mot den kristne tro. (2. Korinter 7: 1) Det illustrerer hvorfor graden av engasjement eller kontakt må vurderes når man skal ta avgjørelser som har med verdslig arbeid å gjøre.
4. Hvor kommer lønnen fra, og hvor er arbeidsstedet? Tenk deg to situasjoner. En abortklinikk ønsker å forbedre sitt image og betaler en mann for å feie gatene i nabolaget. Lønnen hans kommer fra klinikken, men han arbeider ikke der, og folk ser ham aldri der heller. I stedet oppfatter de det slik at han utfører en offentlig tjeneste som i seg selv ikke er i strid med Bibelen, uansett hvem som betaler ham. Så kan vi ta et eksempel som utgjør en kontrast til dette. I et land der prostitusjon er tillatt, betaler helsevesenet en sykepleier for å arbeide på bordeller og foreta helseundersøkelser med tanke på å redusere utbredelsen av seksuelt overførte sykdommer. Selv om hun er betalt av det offentlige, arbeider hun bare på bordeller og gjør umoral tryggere og mer akseptabelt. Disse eksemplene illustrerer hvorfor en må ta hensyn til hvor lønnen kommer fra, og hvor en arbeider.
5. Hva er virkningen av å utføre et bestemt arbeid; vil det skade ens egen samvittighet eller få andre til å ta anstøt? Vi bør ta hensyn til både vår egen og andres samvittighet. Selv om et bestemt arbeid (deriblant arbeidssted og lønnsutbetaler) kan virke akseptabelt for de fleste kristne, kan noen føle at det vil plage deres samvittighet. Apostelen Paulus er et fint eksempel for oss, og han sa: «Vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet, idet vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) Vi bør unngå å utføre et arbeid som vil gjøre oss urolige, men vi bør heller ikke være kritiske overfor personer med en samvittighet som ikke reagerer på samme måte som vår. På den annen side kan det være at en kristen selv ikke synes at et bestemt arbeid strider mot Bibelens prinsipper, men samtidig innser han at det er mange i menigheten og i lokalsamfunnet som vil reagere negativt på det. Paulus hadde den rette innstillingen. Han sa: «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet; men på alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere.» — 2. Korinter 6: 3, 4.
La oss nå vende tilbake til det opprinnelige spørsmålet om å arbeide på en kirkebygning, for eksempel sette inn nye vinduer, rense teppene eller reparere fyringsanlegget. Hvordan kommer de ovennevnte faktorene inn i bildet?
Tenk på spørsmålet om myndighet. Eier den kristne firmaet, eller er han firmaets direktør, slik at han kan bestemme om man skal påta seg et slikt oppdrag i en kirke? Vil en kristen med en slik myndighet ønske å ha noe med Babylon den store å gjøre ved å gi anbud på en slik jobb eller inngå en avtale som dermed vil hjelpe et eller annet trossamfunn til å fremme falsk tilbedelse? Kan ikke det sammenlignes med å velge å selge sigaretter eller religiøse bilder i sin egen forretning? — 2. Korinter 6: 14—16.
Hvis en kristen er en ansatt uten ansvar for hvilke jobber firmaet påtar seg, må man ta andre faktorer i betraktning, for eksempel arbeidssted og graden av engasjement. Blir den ansatte bare bedt om å levere eller sette på plass nye stoler ved en anledning eller å utføre en menneskevennlig tjeneste, som når en brannmann slokker en kirkebrann? Mange vil se på dette som noe helt annet enn det å være ansatt i et firma som bruker lang tid på å male kirken eller tar seg av hagearbeidet som gjør det pent rundt kirken. Den slags regelmessige eller utvidede forbindelser vil øke sannsynligheten for at mange vil koble en kristen til et trossamfunn han sier at han ikke støtter, og det kan få dem til å ta anstøt. — Matteus 13: 41; 18: 6, 7.
Vi har trukket fram en rekke momenter som må tas i betraktning når det gjelder arbeid. Disse er blitt drøftet i forbindelse med et konkret spørsmål angående falsk religion. De kan imidlertid også anvendes i forbindelse med andre typer arbeid. I hvert enkelt tilfelle bør man vurdere problemstillingen under bønn og ta i betraktning de bestemte — og sannsynligvis helt spesielle — sidene ved den saken det gjelder. De faktorene vi har gjennomgått nå, har allerede hjulpet mange oppriktige kristne til å treffe samvittighetsfulle avgjørelser som gjenspeiler deres ønske om å vandre rett og gjøre det som er rettskaffent i Jehovas øyne. — Ordspråkene 3: 5, 6; Jesaja 2: 3; Hebreerne 12: 12—14.
[Fotnote]
a Noen kristne som arbeider på sykehus, har måttet ta dette punktet som gjelder myndighet, i betraktning. En lege har myndighet til å foreskrive medisiner eller en medisinsk behandling. Men hvordan kan en kristen lege som har myndighet, ordinere en blodoverføring eller utføre en abort når han vet hva Bibelen sier om slike ting, selv om pasienten ikke har noe imot det? En sykepleier som er ansatt ved sykehuset, har på den annen side kanskje ingen slik myndighet. Når hun utfører sine vanlige plikter, kan det være at en lege gir henne beskjed om å ta en blodprøve til et eller annet formål eller å ta seg av en pasient som kom for å få foretatt en abort. I samsvar med det eksemplet som er nevnt i 2. Kongebok 5: 17—19, kan hun trekke den slutning at siden hun ikke er den som har myndighet til å ordinere en blodoverføring eller utføre en abort, kan hun ta seg av pasienten på andre måter. Men hun bør selvsagt fremdeles ta hensyn til sin samvittighet, slik at hun kan «ferdes framfor Gud med en fullstendig ren samvittighet». — Apostlenes gjerninger 23: 1.
-
-
Husker du?Vakttårnet – 1999 | 15. april
-
-
Husker du?
Har du satt pris på det du har lest i Vakttårnet i det siste? Se i så fall om du kan besvare disse spørsmålene:
◻ Hvorfor passer Paulus’ uttrykk «ambassadører i Kristi sted» så godt på de salvede kristne? (2. Korinter 5: 20)
I gammel tid ble ambassadører først og fremst sendt til en fiendtlig innstilt makt for at de skulle se om de kunne avverge krig. (Lukas 14: 31, 32) Ettersom den syndige menneskeverden er fremmedgjort for Gud, sender han ut sine salvede ambassadører for å gjøre folk kjent med hvilke betingelser han har bestemt man må oppfylle for å bli forlikt med ham, og de oppfordrer folk til å søke fred med Gud. — 15.12., side 18.
◻ Hvilke fire faktorer styrket Abrahams tro?
For det første viste han sin tro på Jehova ved at han tok hensyn til det Jehova sa. (Hebreerne 11: 8) For det andre hang hans tro nøye sammen med hans håp. (Romerne 4: 18) For det tredje kommuniserte Abraham ofte med Jehova. Og for det fjerde gav Jehova ham støtte da han fulgte hans rettledning. De samme faktorene kan styrke vår tro i dag. — 1.1., sidene 17, 18.
◻ Hva menes med ordene: «Før oss ikke inn i fristelse»? (Matteus 6: 13)
Vi ber Gud om at han ikke må la oss svikte når vi blir fristet til å være ulydig mot ham. Han kan veilede oss, så vi ikke gir etter og lar oss bedra av Satan, «den onde». (1. Korinter 10: 13) — 15.1., side 14.
◻ Hva må man gjøre for å få Guds tilgivelse for en urett handlemåte?
Bekjennelse til Gud må være ledsaget av oppriktig anger og «frukter som passer for anger». (Lukas 3: 8) En angrende ånd og et ønske om å rette det urette bør også få en til å søke åndelig hjelp hos kristne eldste. (Jakob 5: 13—15) — 15.1., side 19.
◻ Hvorfor bør vi bestrebe oss på å være ydmyke?
En som er ydmyk, er tålmodig og langmodig og har ikke for høye tanker om seg selv. Ydmykhet fører til at du får sanne venner som er glad i deg. Det som er enda viktigere, er at det fører til Jehovas velsignelse. (Ordspråkene 22: 4) — 1.2., side 7.
◻ Hvilken avgjørende forskjell er det mellom Jesu død og Adams død?
Adams død var fortjent, for han var med overlegg ulydig mot sin Skaper. (1. Mosebok 2: 16, 17) Jesu død var derimot fullstendig ufortjent, for «han begikk ingen synd». (1. Peter 2: 22) Så da Jesus døde, hadde han noe av enormt stor verdi som synderen Adam ikke hadde ved sin død — retten til fullkomment menneskeliv. Derfor hadde Jesu død verdi som et offer som løskjøpte menneskeheten. — 15.2., sidene 15, 16.
◻ Hva er byen i Esekiels profetiske syn et bilde på?
Ettersom byen ligger midt i et område som ikke er hellig, må det være noe jordisk. Det ser derfor ut til at byen er et bilde på den jordiske administrasjon som er til gagn for alle som kommer til å utgjøre det rettferdige, jordiske samfunn. — 1.3., side 18.
◻ Hvorfor vasket Jesus disiplenes føtter da de feiret påske i år 33?
Jesus fastsatte ikke et ritual for vasking av føtter. Det var snarere slik at han hjalp apostlene til å anta en ny holdning — en ydmyk holdning som gjorde dem villige til å utføre de mest ubetydelige oppgaver til gagn for brødrene. — 1.3., side 30.
◻ Hva er viktigere enn medfødte evner når vi underviser andre?
Det er de egenskaper vi har, og de åndelige vaner vi har utviklet, som dem vi underviser, kan etterligne. (Lukas 6: 40; 2. Peter 3: 11) — 15.3., sidene 11, 12.
◻ Hvordan kan foredragsholdere forbedre sin evne til å lese fra Bibelen?
Ved å øve seg. Ja, ved å lese høyt om og om igjen til de kan lese flytende. Hvis Bibelen finnes på lydkassetter på ditt språk, er det en fordel å høre på oppleserens betoning og modulasjon og hvordan han uttaler navn og mindre brukte ord. — 15.3., side 20.
◻ I hvilken forstand ’vender ånden tilbake til Gud’ når mennesket dør? (Forkynneren 12: 7)
Ettersom ånden er livskraften, «vender [den] tilbake til den sanne Gud» i den forstand at ethvert håp om framtidig liv nå er helt avhengig av Gud. Det er bare Gud som kan gi et menneske ånden, eller livskraften, tilbake slik at det blir levende igjen. (Salme 104: 30) — 1.4. side 17.
-