Hvis du studerer Bibelen, eller hvis du har foreldre som er Jehovas vitner, tenker du da på å bli døpt? Det er et veldig bra mål! Men før du kan bli døpt, må du innvie deg til Jehova. Hvordan innvier du deg til Jehova? Du lover ham i bønn at du skal tilbe bare ham, og at det å gjøre hans vilje skal være det viktigste i livet ditt. Da lover du at du vil fortsette å elske ham «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke». (Mark 12:30) Du innvier deg når du er alene – det er mellom deg og Jehova. Men dåpen er offentlig. Den viser andre at du har innviet deg til Jehova. Innvielsen din er et hellig løfte. Målet ditt bør være å leve opp til dette løftet, og det er også noe Jehova forventer av deg. – Fork 5:4. w24.03 2 avsn. 2; 3 avsn. 5

Det er ikke bare enkelt å være gift. Bibelen sier rett ut at de som gifter seg, «vil få problemer som de vil føle på kroppen». (1. Kor 7:28) Hvorfor er det sånn? Fordi et ekteskap består av to ufullkomne mennesker. Ektefellene kan ha veldig forskjellig bakgrunn og personlighet. De kan ha forskjellige ting de liker og ikke liker. Og etter hvert oppdager de kanskje ting hos den andre som de ikke la merke til før de giftet seg. Alt dette kan skape gnisninger. Når ektepar møter problemer, bør de tenke over hvordan de selv kan ha bidratt til at problemene har oppstått. Og så bør de gjøre det de kan for å løse problemene. Men i stedet er det noen ektefeller som begynner å skylde på hverandre. Det kan til og med være at de begynner å se på separasjon eller skilsmisse som den eneste løsningen. Men er løsningen å gi opp? Nei. Jehova vil at de som er gift, skal ha respekt for ekteskapsordningen, selv om de har en ektefelle det er vanskelig å leve sammen med. w24.03 16 avsn. 8; 17 avsn. 11

Etter at du innviet deg og ble døpt, fortsatte håpet ditt om å leve for alltid i et paradis på jorden å vokse etter hvert som du lærte mer og ble mer åndelig moden. (Hebr 5:13–6:1) Du har sannsynligvis erfart det som står i Romerne 5:2–4. Du har opplevd forskjellige prøvelser, men du har utholdt dem og merket at Gud godkjenner deg. Fordi du vet at Gud er fornøyd med deg, har du nå enda større grunn til å forvente at du skal få oppleve det han har lovt. Håpet ditt har blitt sterkere enn det var til å begynne med. Det er mer virkelig for deg, mer personlig. Det påvirker alle sider av livet ditt og forandrer hvordan du behandler familien din, hvordan du tar avgjørelser, og hvordan du bruker tiden din. Paulus legger til et veldig viktig punkt når det gjelder det håpet du har etter at du har fått Guds godkjennelse. Han forsikrer deg om at håpet ditt vil bli oppfylt. – Rom 15:13. w23.12 12–13 avsn. 16–19