Salmene
Til dirigenten, på Jẹdutun.* En sang av Asaf.+
77 Jeg vil rope høyt til Gud.
Jeg vil rope til Gud, og han kommer til å høre meg.+
2 Når jeg har det vanskelig,* søker jeg Jehova.+
Hele natten rekker jeg hendene ut mot ham.*
Ingenting gir meg trøst.
3 Når jeg tenker på Gud, stønner jeg.+
Jeg er bekymret, og kreftene svikter.*+ (Sela)
4 Du holder øynene mine åpne.
Jeg er urolig og klarer ikke å snakke.
5 Mine tanker går tilbake til gamle dager,+
til årene i en fjern fortid.
6 Om natten husker jeg min sang.*+
7 Vil Jehova forkaste oss for evig?+
Vil han aldri mer vise sin godhet?+
8 Er det slutt på hans lojale kjærlighet for alltid?
Skal ingen kommende generasjoner få se hans løfte bli oppfylt?
9 Har Gud glemt å vise sin godhet,+
eller har hans vrede fått hans barmhjertighet til å opphøre? (Sela)
11 Jeg vil huske Jahs gjerninger.
Jeg vil huske alt det enestående du gjorde for lenge siden.
12 Jeg skal meditere over alt du har gjort,
og tenke grundig over dine handlinger.+
13 Gud, dine veier er hellige.
Hvilken gud er så stor som deg, Gud?+
14 Du er den sanne Gud, som gjør fantastiske ting.+
Du har vist din styrke for folkene.+
16 Vannmassene så deg, Gud.
De så deg og ble urolige.+
Ja, vanndypene begynte å skjelve.
17 Skyene lot vann strømme ned.
Det tordnet i himmelens skyer,
og dine piler fór hit og dit.+
18 Din torden+ var som lyden av vognhjul.
Lyn lyste opp den bebodde jord.*+
Jorden ristet og skalv.+
19 Din vei gikk gjennom havet,+
din sti gjennom mange vann.
Men dine fotspor kunne ikke ses.