Apostlenes gjerninger

2 På pinsedagen+ var de alle samlet på samme sted. 2 Plutselig kom det en lyd fra himmelen, akkurat som når det blåser en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.+ 3 Da så de noe som lignet tunger av ild. Ildtungene fordelte seg, og det satte seg én på hver enkelt av dem. 4 Og de ble alle fylt med hellig ånd+ og begynte å snakke andre språk,* slik ånden gjorde det mulig for dem å snakke.+

5 På den tiden var det gudfryktige jøder fra alle verdens land* i Jerusalem.+ 6 Da folk hørte denne lyden, stimlet de sammen, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli snakket. 7 Ja, de ble helt forbløffet og sa: «Er ikke alle disse som snakker, galileere?+ 8 Så hva kommer det av at hver og en av oss hører sitt eget morsmål? 9 Vi er partere, medere+ og elamitter+ og folk som bor i Mesopotạmia, Judẹa og Kappadọkia, i Pontos og provinsen Asia,+ 10 i Frỵgia og Pamfỵlia, i Egypt og områdene i Libya nær Kyrẹne, og dessuten besøkende fra Roma, både jøder og proselytter,+ 11 kretere og arabere – og vi hører dem snakke om Guds storslåtte gjerninger på våre språk.» 12 Ja, de var alle forbauset og visste ikke hva de skulle tro, og de sa til hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men andre gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»*

14 Men Peter sto fram sammen med de elleve+ og sa høyt og tydelig: «Judeiske menn og alle dere som bor i Jerusalem – jeg har noe å si dere, så hør godt etter! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje timen på dagen.* 16 Nei, her skjer det som ble sagt gjennom profeten Joel: 17 ‘«I de siste dager», sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd over alle slags mennesker.* Deres sønner og døtre skal profetere, og de unge mennene blant dere skal se syner, og de gamle mennene skal drømme drømmer.+ 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg på den tiden utøse noe av min ånd, og de skal profetere.+ 19 Og jeg vil la det skje undere* oppe på himmelen og tegn nede på jorden – det skal bli blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas* store og strålende dag kommer. 21 Og alle som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst.»’+

22 Israelittiske menn, hør på det jeg har å si: Jesus fra Nạsaret var en mann som Gud hadde sendt. Dette ble tydelig vist for dere ved kraftige gjerninger og undere og mirakler* som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere,+ noe dere kjenner godt til. 23 Denne mannen ble utlevert, slik Gud hadde bestemt og visste om på forhånd,*+ og dere ryddet ham av veien ved å la lovløse* menn feste ham til en pæl.+ 24 Men Gud oppreiste ham+ ved å befri ham fra dødens grep,* for døden kunne ikke holde ham fast.+ 25 For David sier om ham: ‘Jeg ser hele tiden Jehova* foran meg.* Fordi han er ved min høyre side, skal jeg aldri vakle. 26 Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge jublet. Og jeg skal leve* i håp, 27 for du skal ikke forlate meg* i graven,* og du skal ikke la din lojale gå i forråtnelse.+ 28 Du har gjort meg kjent med livets veier, og du vil fylle meg med stor glede når jeg er nær deg.’*+

29 Menn, brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om familieoverhodet David. Han døde og ble gravlagt,+ og graven hans er hos oss den dag i dag. 30 Men han var en profet og visste at Gud med en ed hadde lovt at Han ville sette en av etterkommerne hans* på hans trone.+ 31 Det var altså Kristi oppstandelse han forutså og snakket om – at Kristus ikke ble forlatt i graven,* og at kroppen hans ikke gikk i forråtnelse.+ 32 Denne Jesus har Gud oppreist, og det er vi alle vitner om.+ 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd+ og fikk den lovte hellige ånd fra sin Far,*+ og derfor har han utøst den, og det er dette dere ser og hører. 34 David steg nemlig ikke opp til himmelen, men han sier selv: ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd 35 til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’+ 36 Derfor kan hele Israels folk være sikre på dette: Denne Jesus som dere pælfestet,+ har Gud gjort til både Herre+ og Kristus.»

37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?» 38 Peter svarte: «Dere må angre,+ og hver og en av dere må la seg døpe+ i Jesu Kristi navn, så dere kan få tilgivelse for deres synder.+ Da skal dere få den hellige ånd som gave.* 39 For løftet+ gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, ja alle som Jehova* vår Gud drar* til seg.»+ 40 Og han fortsatte å tale, og han vitnet grundig* og oppfordret dem: «La dere frelse fra denne onde* generasjonen.»+ 41 De som tok imot budskapet hans med glede, ble da døpt,+ og den dagen ble det lagt til omkring 3000 mennesker.*+ 42 De holdt seg trofast til apostlenes undervisning, de fortsatte å komme sammen* og å spise sammen,+ og de brukte mye tid på bønn.+

43 Alle ble grepet av ærefrykt, og apostlene begynte å gjøre mange undere og mirakler.*+ 44 Og alle som ble troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendelene+ og eiendommene sine og delte ut pengene til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.+ 46 Og dag etter dag kom de alle som en til templet. De spiste sammen i forskjellige hjem og delte maten med hverandre – med stor glede og et oppriktig hjerte. 47 De lovpriste Gud og ble godt likt av hele folket. Og hver dag føyde Jehova* til nye som ble frelst.+