Lukas

10 Etter dette valgte Herren ut 70 andre og sendte dem i forveien for seg, to og to,+ til hver by og hvert sted som han selv skulle dra til. 2 Så sa han til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.+ 3 Gå av sted! Jeg sender dere ut som lam blant ulver.+ 4 Dere skal ikke ta med dere pengepung, matpose eller sandaler+ og heller ikke hilse på noen* langs veien. 5 Når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Måtte dette huset ha fred.’+ 6 Og hvis det er en fredens venn der, skal deres fred hvile over ham. Men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere. 7 Bli da i det huset,+ og spis og drikk det de serverer,+ for arbeideren fortjener sin lønn.+ Dere skal ikke hele tiden flytte fra hus til hus.

8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, skal dere spise det de setter fram for dere, 9 helbrede de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær.’+ 10 Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, skal dere gå ut på hovedgatene og si: 11 ‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, børster vi av mot dere.+ Men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’ 12 Jeg sier dere: Sodọma skal slippe lettere på dommens dag* enn den byen.+

13 Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret og sittet i sekkelerret* og aske.+ 14 Tyrus og Sidon skal derfor slippe lettere i dommen enn dere. 15 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven* skal du komme!

16 Den som hører på dere, hører på meg.+ Og den som avviser dere, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser også ham som har sendt meg.»+

17 Så kom de 70 glade tilbake og sa: «Herre, til og med demonene adlyder oss når vi bruker ditt navn.»+ 18 Da sa han til dem: «Jeg ser allerede Satan falle ned+ som et lyn fra himmelen. 19 Jeg har gitt dere myndighet til å tråkke på slanger og skorpioner og makt til å overvinne fienden,+ og ingenting skal skade dere. 20 Men gled dere ikke fordi åndene adlyder dere – gled dere fordi navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.»+ 21 I samme øyeblikk ble han jublende glad på grunn av den hellige ånd og sa: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for kloke og intellektuelle+ og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din vilje.+ 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, bortsett fra Faren. Og ingen vet hvem Faren er, bortsett fra Sønnen+ og den som Sønnen vil åpenbare ham for.»+

23 Så snudde han seg mot disiplene og sa, bare til dem: «Lykkelige er de øynene som ser det dere ser.+ 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det,+ og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

25 En som var kyndig i Loven, reiste seg for å sette ham på prøve og sa: «Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 26 Jesus sa til ham: «Hva står det i Loven? Hva leser du der?» 27 Han svarte: «‘Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele din styrke og av hele ditt sinn’+ og ‘din neste som deg selv’.»+ 28 Han sa til ham: «Du svarte riktig. Fortsett å gjøre dette, så skal du få liv.»+

29 Men mannen ville vise at han var rettferdig,+ og sa til Jesus: «Hvem er egentlig min neste?»* 30 Jesus svarte ved å si: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og ble overfalt av noen ransmenn. De rev av ham klærne og banket ham opp, og så dro de av gårde og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå kom tilfeldigvis en prest nedover den veien, men da han så mannen, gikk han forbi på motsatt side. 32 Det samme gjorde en levitt. Da han kom til stedet og så ham, gikk han forbi på motsatt side. 33 Men en samaritan+ som var på reise, kom også dit hvor mannen lå, og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. 34 Han gikk bort til ham og helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og førte ham til et herberge og tok seg av ham. 35 Dagen etter tok han fram to denạrer,* ga dem til verten og sa: ‘Ta deg av ham, og hvis du må legge ut noe mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ 36 Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste+ for ham som ble overfalt av ransmennene?» 37 Han svarte: «Han som viste barmhjertighet mot ham.»+ Jesus sa da til ham: «Gå og gjør det samme selv.»+

38 De dro videre og kom inn i en landsby. Her tok en kvinne som het Marta,+ gjestfritt imot ham i hjemmet sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og hørte på det han sa. 40 Marta, derimot, var travelt opptatt med* alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har overlatt alt arbeidet til meg? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.» 41 Herren svarte henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. 42 Det holder med noen få ting, eller bare én. Maria har valgt det som er viktigst,*+ og det skal ikke bli tatt fra henne.»