Markus

14 Nå var det to dager igjen til påsken+ og de usyrede brøds høytid.+ Og overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.+ 2 For de sa: «Ikke på høytiden – da ville det kanskje bli oppstyr blant folket.»

3 Mens Jesus var i Betạnia og spiste* hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne med en alabastkrukke som inneholdt svært kostbar velluktende olje, ekte nardus. Hun åpnet* alabastkrukken og begynte å helle oljen over hodet hans.+ 4 Da ble noen opprørt og sa til hverandre: «Tenk å sløse bort velluktende olje på den måten! 5 Denne oljen kunne jo ha vært solgt for mer enn 300 denạrer* og pengene gitt til de fattige!» Og de var veldig irritert på* henne. 6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.+ 7 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil, men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.+ 8 Hun gjorde det hun kunne. Hun helte velluktende olje over kroppen min som en forberedelse til min begravelse.+ 9 Jeg sier dere i sannhet: Overalt i hele verden hvor det gode budskap blir forkynt,+ skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

10 Judas Iskạriot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde Jesus til dem.+ 11 Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham sølvpenger.+ Så begynte han å se etter en anledning til å forråde ham.

12 Den første dagen i de usyrede brøds høytid,+ da de pleide å slakte påskeofferet,+ spurte disiplene ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»+ 13 Da sendte han to av disiplene av sted og sa til dem: «Gå inn i byen. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham,+ 14 og der han går inn, skal dere si til huseieren: ‘Læreren spør: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’ 15 Og han skal vise dere et stort rom ovenpå som står klart og har det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet for oss.» 16 Så gikk disiplene av sted og kom inn i byen. Alt var akkurat som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påsken.

17 Da det ble kveld, kom Jesus dit sammen med de tolv.+ 18 Mens de lå til bords og spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere som spiser sammen med meg, kommer til å forråde meg.»+ 19 De ble lei seg og sa til ham en etter en: «Det er vel ikke meg?» 20 Han sa til dem: «Det er en av de tolv, den som dypper brødet i skålen sammen med meg.+ 21 For Menneskesønnen skal gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve* det mennesket som forråder ham!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»+

22 Mens de fortsatte å spise, tok han et brød og ba en bønn.* Så brøt han det i biter og ga det til dem og sa: «Ta imot. Dette er et symbol på min kropp.»+ 23 Han tok også et beger og takket Gud. Så ga han det til dem, og alle drakk av det.+ 24 Og han sa til dem: «Dette er et symbol på mitt blod,+ ‘paktens+ blod’, som skal utøses for mange.+ 25 Jeg sier dere i sannhet: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke noe av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker ny vin i Guds rike.» 26 Etter at de hadde sunget lovsanger,* gikk de ut til Oljeberget.+

27 Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å snuble og falle, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden,+ og sauene skal bli spredt omkring.’+ 28 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 29 Da sa Peter: «Selv om alle de andre snubler og faller, kommer ikke jeg til å gjøre det.»+ 30 Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: I dag, ja allerede i natt, før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 31 Men Peter sa bestemt: «Jeg kommer aldri til å nekte for at jeg kjenner deg, selv ikke om jeg måtte dø med deg.» Det samme sa alle de andre.+

32 Så kom de til et sted som heter Getsẹmane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»+ 33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes,+ og han begynte å føle en indre smerte og ble svært urolig. 34 Han sa til dem: «Jeg* er tynget til døden av sorg.+ Bli her og hold dere våkne.»+ 35 Så gikk han et lite stykke fram, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og begynte å be om at han måtte slippe å oppleve denne stunden, hvis det var mulig. 36 Og han sa: «Abba,* Far,+ alt er mulig for deg. Ta dette begeret* fra meg. Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.»+ 37 Da han kom tilbake og så at de hadde sovnet, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?+ 38 Hold dere våkne og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.+ Ånden er ivrig,* men kroppen er svak.»*+ 39 Så gikk han igjen bort og ba om det samme.+ 40 Da han kom tilbake, hadde de sovnet igjen, for de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom tilbake for tredje gang og sa til dem: «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette? Det er nok! Timen er kommet!+ Menneskesønnen blir forrådt og overgitt til syndere. 42 Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.»+

43 I samme øyeblikk, mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, og en flokk som hadde med seg sverd og køller. De var sendt av overprestene og de skriftlærde og de eldste.+ 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham, før ham bort og pass på at han ikke slipper unna.» 45 Han gikk rett bort til ham og sa: «Rabbi!» og ga ham et ømt kyss. 46 Så grep de tak i ham og arresterte ham. 47 Men en av dem som sto der, dro sverdet sitt og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 48 Da sa Jesus til dem: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter?+ 49 Dag etter dag var jeg hos dere i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke. Men dette skjer for at Skriftene skal bli oppfylt.»+

50 Da forlot alle ham og flyktet.+ 51 Men en ung mann som bare hadde et plagg av fint lin på seg,* begynte å følge like etter ham. De prøvde å arrestere ham, 52 men han kom seg ut av linplagget og løp halvnaken* bort.

53 De førte Jesus til øverstepresten,+ og alle overprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.+ 54 Men Peter fulgte etter ham på god avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg sammen med husets tjenere og varmet seg foran et bål.+ 55 Nå forsøkte overprestene og hele Sanhedrịnet å få noen til å vitne mot Jesus for å kunne drepe ham, men de lyktes ikke.+ 56 Det var riktignok mange som vitnet falskt mot ham,+ men det de sa, stemte ikke overens. 57 Noen reiste seg og vitnet falskt mot ham og sa: 58 «Vi har hørt at han har sagt: ‘Jeg vil rive ned dette templet, som er laget med menneskehender, og på tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er laget med menneskehender.’»+ 59 Men heller ikke her stemte vitneutsagnene overens.

60 Da reiste øverstepresten seg midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?»+ 61 Men han forholdt seg taus og svarte ikke i det hele tatt.+ Da begynte øverstepresten å forhøre ham igjen. Han spurte: «Er du Kristus, Den Velsignedes Sønn?» 62 Jesus svarte: «Det er jeg. Og dere skal se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens* høyre hånd+ og komme med himmelens skyer.»+ 63 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Har vi behov for flere vitner?+ 64 Dere hørte at han snakket blasfemisk. Hva mener dere?»* Alle dømte ham skyldig til døden.+ 65 Da begynte noen å spytte på ham,+ og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Vis at du er en profet!» Rettsbetjentene slo ham i ansiktet med åpen hånd og førte ham bort.+

66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av tjenestejentene hos øverstepresten.+ 67 Da hun fikk øye på Peter som satt og varmet seg, så hun rett på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut til portrommet. 69 Da tjenestejenta fikk se ham der, sa hun igjen til dem som sto i nærheten: «Dette er en av dem.» 70 Han nektet igjen. Litt senere begynte også de som sto der, å si til Peter: «Du er en av dem! Du er jo galileer.» 71 Men han begynte å forbanne seg selv og sverge:* «Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!» 72 Straks gol en hane for andre gang.+ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han brøt sammen og begynte å gråte.