Jesaja
1 Det synet som Jesaja,*+ sønn av Amoz, fikk om Juda og Jerusalem på den tiden da Ussịa,+ Jotam,+ Akas+ og Hiskịa+ var konger i Juda:+
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord,+
for Jehova har talt:
Mitt eget folk oppfører seg uten forstand.»
4 Ve den syndige nasjonen,+
det folket som er tynget av skyld,
en slekt av onde menn, fordervede barn!
5 Hvor skal dere bli slått neste gang? Dere fortsetter jo å gjøre opprør.+
Hele hodet er sykt,
og hele hjertet er svakt.+
6 Fra føttene til hodet finnes det ikke et friskt sted,
bare flenger, blåmerker og åpne sår
som ikke er blitt behandlet,* forbundet eller smurt inn med olje.+
7 Landet deres ligger øde,
byene er brent ned.
Fremmede sluker landet rett foran øynene på dere.+
Det er som en ødemark herjet av fremmede.+
8 Bare Sions datter* er igjen, som en løvhytte i en vingård,
som et leskur på en agurkåker,
som en by under beleiring.+
9 Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt noen få av oss overleve,
ville vi ha blitt som Sodọma,
vi ville ha lignet Gomọrra.+
10 Hør Jehovas ord, dere Sodọma-tyranner!*+
Lytt til vår Guds lov,* dere Gomọrra-folk!+
11 «Hva skal jeg med de mange slaktofrene deres?»+ sier Jehova.
«Jeg har fått nok av brennofrene av værer+ og fettet fra velnærte dyr,+
og jeg har ingen glede av blodet+ fra unge okser+ og lam og geiter.+
12 Når dere kommer for å tre fram for meg,+
hvem er det da som har krevd dette av dere,
at dere skal tråkke ned mine forgårder?+
13 Slutt å komme med flere verdiløse kornofre.
Røkelsen deres er avskyelig for meg.+
Dere feirer nymåne+ og sabbat+ og innkaller til sammenkomster,+
men jeg tåler ikke at dere bruker magisk kraft+ samtidig med at dere holder høytidssamlinger.
14 Jeg hater deres nymåner og høytider.
De er blitt en byrde for meg,
jeg orker ikke å bære dem lenger.
15 Og når dere brer ut hendene,
lukker jeg mine øyne for dere.+
16 Vask dere, gjør dere rene.+
Få de onde gjerningene deres bort fra mine øyne.
Hold opp med å gjøre det som er ondt.+
17 Lær å gjøre det som er godt, søk rettferdighet,+
tilrettevis undertrykkeren,
forsvar rettighetene til det farløse* barnet,
og før enkens sak.»+
18 «Kom, la oss ordne opp i forholdet mellom oss», sier Jehova.+
«Selv om syndene deres er røde som skarlagen,
skal de bli gjort hvite som snø.+
Selv om de er som karmosinrødt stoff,
skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige til å lytte,
skal dere få spise det gode i landet.+
20 Men hvis dere nekter å lytte og gjør opprør,
skal dere bli drept av sverdet,+
for Jehova* har talt.»
21 Den trofaste byen+ er blitt en prostituert!+
23 Fyrstene dine er trassige og partnere med tyver.+
Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver.+
24 Derfor sier den sanne Herre,
hærstyrkenes Jehova, Israels Mektige:
«Nå er det nok! Jeg skal kvitte meg med mine motstandere,
jeg skal ta hevn over mine fiender.+
25 Jeg skal vende min hånd mot deg,
jeg skal smelte bort slagget ditt som med lut
og fjerne alle urenhetene dine.+
26 Jeg skal igjen gi deg dommere, slik du hadde før,
og rådgivere, slik du hadde i begynnelsen.+
Deretter skal du kalles Rettferdighetens by, Den trofaste byen.+
27 Sion skal bli løskjøpt med rett+
og folket som vender tilbake, med rettferdighet.
29 Dere kommer til å skamme dere over de veldige trærne dere begjærte,+
og dere kommer til å bli vanæret på grunn av de hagene* dere valgte.+
30 For dere skal bli som et stort tre med blader som visner,+
og som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til stry*
og hans verk til en gnist.
Sammen skal de gå opp i flammer,
uten at noen slokker.»