Lukas

23 Så reiste hele forsamlingen seg, og de førte ham til Pilatus.+ 2 Da begynte de å anklage ham+ og sa: «Denne mannen villeder* nasjonen vår, forbyr folk å betale skatt til keiseren+ og sier at han selv er Kristus, en konge.»+ 3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg kan ikke se at denne mannen har gjort noe kriminelt.»+ 5 Men de presset på og sa: «Han hisser opp folket i hele Judẹa med undervisningen sin. Han begynte i Galilẹa og har kommet helt hit.» 6 Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. 7 Han fikk vite at Jesus var fra det området Herodes hadde myndighet over.+ Derfor sendte han ham videre til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.

8 Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. Han hadde lenge ønsket å treffe Jesus, for han hadde hørt mye om ham,+ og han håpet å få se ham gjøre et mirakel.* 9 Han begynte derfor å stille ham mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke.+ 10 Men overprestene og de skriftlærde reiste seg gang på gang og anklaget ham heftig. 11 Da begynte Herodes å håne ham sammen med soldatene sine.+ Han gjorde narr av ham+ ved å kle ham i en flott kappe og sendte ham så tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.

13 Pilatus kalte nå sammen overprestene, lederne og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen til meg og sagt at han påvirker folket til å gjøre opprør. Hør her: Jeg har forhørt ham foran dere, men har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.+ 15 Det har heller ikke Herodes gjort, for han sendte ham tilbake til oss. Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor piske ham+ og løslate ham.» 17 * —— 18 Men hele folkemengden ropte: «Drep ham,* og løslat Bạrabbas!»+ 19 (Denne mannen var blitt kastet i fengsel for opprør i byen og for mord.) 20 Pilatus prøvde å tale til dem igjen, for han ville gjerne løslate Jesus.+ 21 Da begynte de å rope høyt: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ 22 For tredje gang sa han til dem: «Hvorfor det? Hva galt har denne mannen gjort? Jeg kan ikke se at han har gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor piske ham og løslate ham.» 23 Men de ga seg ikke og krevde med høye rop at han skulle pælfestes. De ropte så høyt+ at 24 Pilatus ga etter og bestemte seg for å gå med på kravet deres. 25 Han løslot den mannen som de ba om, han som var blitt kastet i fengsel for opprør og mord, men overga Jesus til dem, så de kunne gjøre som de ville med ham.

26 Da de førte ham bort, grep de tak i Simon fra Kyrẹne, som var på vei inn fra landsbygda. De la torturpælen* på ham for at han skulle bære den bak Jesus.+ 27 En stor folkemengde fulgte etter ham, og blant dem var det flere kvinner som slo seg selv av sorg og gråt høyt over ham. 28 Jesus snudde seg mot kvinnene og sa: «Jerusalems døtre, slutt med å gråte over meg. Gråt heller over dere selv og barna deres.+ 29 For det skal komme dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse kvinnene, de som ikke har født og ikke har ammet!’+ 30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’, og til høydene: ‘Skjul oss!’+ 31 Hvis de gjør slik når treet er grønt,* hva vil da skje når det har visnet?»

32 De førte også bort to forbrytere som skulle henrettes sammen med ham.+ 33 Og da de kom til det stedet som kalles Hodeskallen,+ pælfestet de både ham og forbryterne, én til høyre for ham og én til venstre.+ 34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de kastet lodd for å fordele klærne hans.+ 35 Imens sto folket og så på. Men lederne deres hånte ham og sa: «Andre har han frelst. La ham frelse seg selv, hvis han er Guds Kristus, Den utvalgte.»+ 36 Soldatene gjorde også narr av ham, og de kom bort og tilbød ham sur vin+ 37 og sa: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv.» 38 Det var også en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»+

39 En av forbryterne som hang der, hånte ham+ og sa: «Er ikke du Kristus? Frels da deg selv og oss!» 40 Da sa den andre strengt til ham: «Har du ingen frykt for Gud, du som har fått samme dom som denne mannen? 41 Vi har fått en rettferdig dom – vi får som fortjent for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.» 42 Så sa han: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.»+ 43 Jesus svarte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i paradiset.»+

44 Det var nå omkring den sjette timen,* og likevel ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen,*+ 45 for sollyset forsvant. Da revnet forhenget i templet i to.+ 46 Og Jesus ropte høyt: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»*+ Etter at han hadde sagt dette, døde* han.+ 47 Da offiseren så det som skjedde, æret han Gud og sa: «Denne mannen var virkelig rettferdig.»+ 48 Og da alle som var samlet der som tilskuere, så alt som skjedde, gikk de hjemover mens de slo seg for brystet. 49 Alle som kjente ham, deriblant de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilẹa, sto et stykke unna og så alt sammen.+

50 Nå var det et medlem av Rådet som het Josef. Han var en god og rettferdig mann.+ 51 (Denne mannen hadde ikke gitt sin stemme til planen deres eller støttet det de gjorde.) Han var fra Arimatẹa, en by i Judẹa, og han ventet på Guds rike. 52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 53 Så tok han den ned,+ svøpte den i fint lin og la den i en grav* som var hogd ut i en klippe,+ og som ingen ennå hadde ligget i. 54 Det var nå forberedelsesdagen,+ og sabbaten+ skulle snart begynne. 55 Men de kvinnene som hadde kommet fra Galilẹa sammen med Jesus, fulgte etter og så graven* og hvor kroppen hans ble lagt.+ 56 Så gikk de tilbake for å gjøre i stand velluktende kryddere og aromatiske oljer. Men de hvilte selvfølgelig på sabbaten,+ slik Loven krevde.