28 Sannelig, sølvet har sitt funnsted,
og gullet som en lutrer,+ sitt sted;
2 jern hentes fra støvet,+
og fra stein lar en kobber renne ut.
3 Han har gjort ende på mørket,
og til hver ytterste grense undersøker han+
stein i mulm og dyp skygge.
4 Han har gravd en sjakt langt fra der hvor folk bor som utlendinger,+
glemte steder, langt fra foten;
noen av de dødelige mennesker har svingt seg ned; der har de hengt og dinglet.
5 Jorden — fra den kommer føde fram;+
men nede i den er den blitt veltet om som av ild.
6 Dens steiner er safirens+ sted,
og den inneholder gullstøv.
7 En sti — ingen rovfugl+ har kjent den,
og en svartglentes+ øye har heller ikke fått se den.
8 De majestetiske ville dyrene har ikke hardtrampet den;
ungløven har ikke gått på den.
9 Mot flinten har han rakt ut sin hånd;
han har styrtet fjell over ende fra deres rot;
10 i klippene har han hult ut vannførende ganger,+
og alle kostbare ting har hans øye sett.
11 De stedene hvor elver sildret fram, har han demmet opp,+
og det skjulte bringer han fram i lyset.
12 Men visdommen — hvor kan en finne den,+
og hvor er vel forstandens sted?
13 Det dødelige menneske har ikke lært dens verd å kjenne,+
og den finnes ikke i de levendes land.
14 Vanndypet har sagt:
’Den er ikke i meg!’
Og havet har sagt: ’Den er ikke hos meg!’+
15 Rent gull kan ikke gis i bytte for den,+
og sølv kan ikke veies opp som dens pris.
16 Den kan ikke betales med gull fra Ọfir,+
med den sjeldne onykssteinen og safiren.
17 Gull og glass kan ikke sammenlignes med den,
og et kar av lutret gull tas ikke i bytte for den.
18 Korall+ og bergkrystall skal ikke nevnes,
men en sekk full av visdom er mer verd enn en sekk full av perler.+
19 Topasen+ fra Kusj kan ikke sammenlignes med den;
den kan ikke betales selv med rent gull.
20 Men visdommen — hvor kommer den fra,+
og hvor er vel forstandens sted?
21 Den er jo blitt skjult for alle levendes øyne,+
og for himlenes flygende skapninger er den blitt gjemt.
22 Tilintetgjørelsen og døden har sagt:
’Med våre ører har vi hørt et rykte om den.’
23 Det er Gud som har forstått dens vei,+
og han har kjent dens sted,
24 for han speider til jordens ender;+
under hele himmelen ser han,
25 for å fastsette vindens vekt,+
idet han har fordelt vannmassene etter mål.+
26 Da han fastsatte en forordning for regnet+
og en vei for den tordnende uværsskyen,
27 det var da han så visdommen og begynte å fortelle om den;
han beredte den og utforsket den også.
28 Og han sa deretter til mennesket:
’Se, frykt for Jehova — det er visdom,+
og å vende seg bort fra det onde er forstand.’»+