Dette løftet fra Jehova hjelper oss til å stole på det Jesus sa ifølge Matteus 6:33. Apostelen Peter spurte en gang Jesus: «Vi har forlatt alt og fulgt deg; hva vil egentlig bli oss til del?» (Matt 19:27) Jesus irettesatte ikke Peter fordi han stilte dette spørsmålet. I stedet fortalte han disiplene sine at de skulle bli lønnet for de ofrene de brakte. De trofaste apostlene og andre skulle få herske sammen med Jesus i himmelen. Men allerede nå lønner Jehova sine tjenere. Jesus sa: «Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navns skyld, skal få mange ganger mer og arve evig liv.» (Matt 19:29) Disiplene hans skulle få velsignelser som ville være langt større enn et hvilket som helst personlig offer de kanskje måtte bringe. Er ikke åndelige fedre, mødre, brødre, søstre og barn mye mer verdt enn alt vi har gitt avkall på eller ofret for Rikets skyld? w16.12 4:4, 5

For et enestående håp sanne kristne har! Enten vi tilhører de salvede eller de «andre sauer», håper vi alle å få se at Guds opprinnelige hensikt blir gjennomført, og at Jehovas navn blir helliget. (Joh 10:16; Matt 6:9, 10) Dette er de største forventningene noe menneske kan ha. Vi ser også fram til den lovte belønningen evig liv, enten som en del av Guds «nye himler» eller som en del av hans ‘nye jord’. (2. Pet 3:13) I mellomtiden håper vi på at den åndelige velstanden blant Guds folk skal fortsette å øke. Mennesker i verden omkring oss har også en eller annen form for håp, men de er kanskje usikre på om håpet deres noen gang vil bli til virkelighet. Millioner håper kanskje å vinne i et lotteri, men de kan ikke akkurat være sikre på å vinne. Ekte tro, derimot, er «den sikre forventning» om det som vi som kristne håper på. w16.10 3:1, 2

Jehova har i sin ufortjente godhet gitt hver av oss visse gaver, evner eller talenter. Vi kan bruke dem til å bringe ære til ham og til å hjelpe andre. (Rom 12:4–8) Jehova har betrodd oss en forvaltergjerning som er forbundet med ære, tillit og ansvar. Men vår rolle i Guds ordning kan forandre seg over tid. Tenk på Jesus. Til å begynne med var han alene med Jehova. (Ordsp 8:22) Så var han med på å skape andre åndeskapninger, det fysiske universet og til slutt mennesker. (Kol 1:16) Senere ble Jesus sendt til jorden, der han ble født som et hjelpeløst spedbarn og etter hvert ble et voksent menneske. (Fil 2:7) Etter sin offerdød vendte Jesus tilbake til himmelen som åndeskapning for så å bli Konge i Guds rike i 1914. (Hebr 2:9) Og etter sitt tusenårige styre vil Jesus overgi sitt rike til Jehova, slik at «Gud kan være alt for alle». – 1. Kor 15:28. w17.01 3:11, 12