Boas var helt klart oppmerksom på Rut og den vanskelige situasjonen hun som utlending var i. Han inviterte henne for eksempel til å holde seg sammen med de unge kvinnene som jobbet for ham, slik at hun ikke skulle bli trakassert av mennene som arbeidet på markene. Boas sørget også for at hun fikk nok mat og vann, akkurat som hans egne arbeidere. Og i stedet for å snakke på en nedlatende måte til den fattige utenlandske kvinnen beroliget han henne. (Rut 2:8–10, 13, 14) Det var ikke bare det at Rut viste sin svigermor, No’omi, uselvisk kjærlighet, som gjorde inntrykk på Boas, men også det at Rut var blitt en tilbeder av Jehova. Boas’ vennlighet var i virkeligheten et uttrykk for Jehovas lojale kjærlighet til en kvinne som hadde kommet for å ‘søke tilflukt under Israels Guds vinger’. (Rut 2:12, 20; Ordsp 19:17) På lignende måte kan det at vi i dag er vennlige, hjelpe «alle slags mennesker» til å bli kjent med sannheten og forstå hvor glad Jehova er i dem. – 1. Tim 2:3, 4. w16.10 1:10–12

Også vi kan fortelle Jehova om alt som ligger oss på hjertet, og vi vet at han vil høre bønnene våre og gi oss styrke til å holde ut og bevare gleden. Og når bønnene våre blir besvart, blir troen vår sterkere. (1. Joh 5:14, 15) Siden tro er et trekk ved åndens frukt, må vi ‘fortsette å be’ om å få Guds ånd, slik Jesus oppfordret oss til å gjøre. (Luk 11:9, 13) Men vi bør ikke be til Gud bare når vi trenger hjelp. De «underfulle gjerninger» vi kan takke og lovprise Jehova for hver dag, er «flere enn [vi] kan regne opp»! (Sal 40:5) Bønnene våre bør også vise at vi ‘husker på dem som er i lenker, som om vi var lagt i lenker sammen med dem’. Og vi bør be for hele vårt verdensomfattende brorskap, spesielt for «dem som tar ledelsen blant [oss]». Det gjør oss varme om hjertet å se hvordan Jehova besvarer de bønnene vi ber for hverandre. – Hebr 13:3, 7. w16.10 3:8, 9

I vår tid har Jehovas folk vist tro på Guds opprettede rike. Dette har resultert i et verdensomfattende åndelig paradis, hvor det er over åtte millioner mennesker. Der er det en overflod av Guds ånds frukt. (Gal 5:22, 23) Dette er et sterkt bevis for at ekte kristen tro og kjærlighet har stor kraft. Det er ingen mennesker som kan ta æren for vårt åndelige paradis. Dette er det vår Gud, Jehova, som har fått til, og det er «til ære for Jehova, et tegn til uavgrenset tid som ikke skal bli utslettet». (Jes 55:13, fotn.) Vårt åndelige paradis kommer til å fortsette å vokse og blomstre inntil hele jorden er fylt med fullkomne, rettferdige og lykkelige mennesker – til evig pris for Jehovas navn. Måtte vi fortsette å vise tro på Jehovas løfter! w16.10 4:18, 19