I det første århundre var det styrende råd i Jerusalem sterkt opptatt av at det skulle være orden og fred blant Guds folk. (Apg 2:42) Da det omkring år 49 oppsto et stridsspørsmål som gjaldt omskjærelse, drøftet det styrende råd saken under ledelse av den hellige ånd. Hvis den kristne menighet hadde fortsatt å være splittet i dette spørsmålet, ville det ha gått ut over forkynnelsesarbeidet. Selv om apostlene og de eldste var jøder, lot de seg ikke påvirke av den jødiske tradisjonen eller av dem som var sterke tilhengere av den. I stedet vendte de seg til Guds Ord og ba om den hellige ånds ledelse. (Apg 15:1, 2, 5–20, 28) Hva ble resultatet? Jehova velsignet den avgjørelsen de tok, det fortsatte å være fred og enhet i den kristne menighet, og forkynnelsesarbeidet gikk framover. (Apg 15:30, 31; 16:5) I vår tid har Jehovas organisasjon også arbeidet for at det skal fortsette å være orden og fred blant Jehovas folk. w20.10 22–23 avsn. 11–12

Det kan være mange grunner til at vi ikke får et bestemt teokratisk oppdrag. Det kan være at vi er for gamle eller har helseplager, eller det kan være andre faktorer. Hvis vi er i den situasjonen, har vi noe å lære av kong David. Da han fikk vite at det ikke var han som skulle bygge Guds tempel – noe han hadde hatt et sterkt ønske om å gjøre – ga han sin fulle støtte til den som Gud hadde valgt ut til oppgaven. Han ga også store bidrag til prosjektet. For et godt eksempel for oss! (2. Sam 7:12, 13; 1. Krøn 29:1, 3–5) Hugues, en bror i Frankrike, sluttet å tjene som eldste på grunn av helseproblemer, og han kunne ikke engang utføre enkle oppgaver hjemme hos seg selv. Han skriver: «I begynnelsen følte jeg meg langt nede og ubrukelig. Men etter hvert skjønte jeg at jeg måtte godta begrensningene mine. Da klarte jeg å glede meg over det jeg fortsatt kunne gjøre i tjenesten for Jehova. Akkurat som Gideon og de 300 mennene hans – som alle var slitne – skal jeg fortsette å kjempe!» – Dom 8:4. w20.12 25 avsn. 14–15

I den beretningen apostelen Johannes skrev om Jesu liv, bruker han faktisk ordene «kjærlighet» og «elske» flere ganger enn de tre andre evangelieskribentene til sammen. Det Johannes skrev under inspirasjon, lærer oss at alt vi gjør, må være motivert av kjærlighet. (1. Joh 4:10, 11) Men det hadde tatt tid for Johannes å lære dette. Da Johannes var yngre, viste han ikke alltid kjærlighet. Et eksempel på det er noe som skjedde en gang Jesus og disiplene reiste gjennom Samaria på vei til Jerusalem. Innbyggerne i en samaritansk landsby ville ikke vise dem gjestfrihet. Johannes og broren hans, Jakob, foreslo at de skulle få ild til å komme ned fra himmelen og tilintetgjøre alle i landsbyen! (Luk 9:52–56) En annen gang hadde tydeligvis han og Jakob fått moren sin til å be Jesus om å gi dem viktige stillinger i Riket. Da de andre apostlene fant ut hva Jakob og Johannes hadde gjort, ble de sinte. (Matt 20:20, 21, 24) Men til tross for Johannes’ feil og svakheter var Jesus veldig glad i ham. – Joh 21:7. w21.01 8–9 avsn. 3–4