Hva vet vi om Jehovas barmhjertighet? Hvordan har han vist at han «ikke [ønsker] at noen skal bli tilintetgjort»? (2. Pet 3:9) Tenk på den barmhjertigheten han viste mot noen som syndet alvorlig. Kong David begikk flere grove synder. Han var blant annet utro og sto bak et mord. Men David angret, så Jehova var barmhjertig og tilga ham. (2. Sam 12:1–12) Kong Manasse gjorde mange forferdelige ting gjennom det meste av livet. Men selv i dette ekstreme tilfellet fant Jehova et grunnlag for å være barmhjertig og tilgi da Manasse angret. (2. Krøn 33:9–16) Disse eksemplene minner oss om at Jehova viser barmhjertighet hver eneste gang han ser at det finnes en grunn for å gjøre det. Han kommer til å gi slike personer livet tilbake i oppstandelsen fordi de forsto at de hadde begått forferdelige synder, og fordi de angret. w24.05 4 avsn. 12

Etter at Jehova hadde utfridd sitt folk fra slaveriet i Egypt, utnevnte han prester som skulle tjene ved tabernakelet. Levittene fikk i oppgave å utføre andre oppgaver som hadde med tabernakelet å gjøre. Tok Jehova bedre vare på dem som tjente ved tabernakelet, eller som lå i leir i nærheten av det, enn på andre? Nei! Jehova gjør ikke forskjell på folk. Alle i leiren hadde mulighet til å få et nært forhold til Jehova. Jehova sørget for eksempel for at hele folket kunne se den mirakuløse skysøylen og ildsøylen som var over tabernakelet. (2. Mos 40:38) Når skyen begynte å bevege seg i en ny retning, kunne til og med de som hadde leir lengst bort fra tabernakelet, se det. De kunne da pakke alle tingene sine, ta ned teltene sine og følge resten av folket. (4. Mos 9:15–23) Det samme gjelder i dag. Uansett hvor på jorden vi bor, kan vi få Jehovas kjærlige omsorg og beskyttelse. w24.06 4 avsn. 10–12

Davids liv var i fare. En av sønnene hans, Absalom, var fast bestemt på å ta fra ham kongemakten. (2. Sam 15:12, 13) David måtte forlate Jerusalem med en gang! Da tjenerne hans dro, forsto David at han trengte noen til å være igjen i Jerusalem for å informere ham om Absaloms planer. Så han sendte Sadok og andre prester tilbake til byen for å være spioner. (2. Sam 15:27–29) De måtte være veldig forsiktige. David la en plan og ba de lojale vennene sine, Sadok og Husjai, om å hjelpe ham med å gjennomføre den. (2. Sam 15:32–37) De fulgte planen. Husjai vant tilliten til Absalom og anbefalte en militær strategi som ga David tid til å forberede et angrep. Husjai informerte deretter Sadok og Abjatar om planen. (2. Sam 17:8–16) De to mennene kunne da gi en beskjed til David, noe som spilte en viktig rolle i å beskytte ham. – 2. Sam 17:21, 22. w24.07 4–5 avsn. 9–10