Det er ikke nok å bare fortelle barna hva som er rett, og hva som er galt. Det vil også være bra å hjelpe dem til å resonnere over spørsmål som: «Hvorfor sier Bibelen at det er galt å gjøre enkelte ting som vi mennesker kanskje har lyst til? Hva overbeviser meg om at det å følge Bibelens normer alltid er det beste?» (Jes 48:17, 18) Hvis barnet ditt har lyst til å bli døpt, bør du hjelpe det til å resonnere over et annet viktig spørsmål – hvordan han eller hun ser på det ansvaret som følger med å være en kristen. Hva er fordelene? Hva må man ofre? Hvorfor betyr fordelene mye mer enn det man må ofre? (Mark 10:29, 30) Det er veldig viktig å tenke grundig over disse tingene før man tar et så alvorlig skritt som det å bli døpt. Når barn blir hjulpet til å tenke over disse tingene, er det mer sannsynlig at de får en personlig overbevisning. Om hva? Om at det alltid er best å følge Bibelens normer. w17.12 21–22 avsn. 14–15

Mange av dere kjære brødre og søstre sliter med alvorlig sykdom. Noen, som kanskje selv har begynt å komme opp i årene, tar seg av aldrende familiemedlemmer. Andre igjen kjemper en hard kamp for å skaffe familien det aller nødvendigste. Og vi vet at mange må takle ikke bare én slik utfordring, men flere på en gang! Når Jehova bryr seg om det livløse skaperverket, tenk da hva han må føle for deg som tjener ham, og som ikke gjør det fordi du har blitt programmert til det, men fordi du elsker ham! (Sal 19:1, 3, 14) Vår kjære Far kjenner oss ut og inn. Han har til og med telt alle hårene vi har på hodet. (Matt 10:30) Og i Salmene blir vi forsikret om at Jehova vet hva de rettferdige gjennomgår. (Sal 37:18) Ja, han legger merke til de prøvelsene du møter, og han kan gi deg den styrken du trenger for å holde ut hver enkelt av dem. w18.01 7 avsn. 1; 8 avsn. 4

Det at Peter oppreiste Tabita, var så overbevisende at «mange kom til tro på Herren». De kunne forkynne det gode budskap om Jesus og fortelle om at Jehova har makt til å oppreise de døde. (Apg 9:36–42) Andre ble øyenvitner til en annen oppstandelse. En gang var Paulus på et møte som ble holdt i tredje etasje i et hus i Troas, som lå i det som nå er det nordvestlige Tyrkia. Paulus talte helt til midnatt. En ung mann som het Eutykus, satt i vinduet og hørte på. Men han sovnet og falt ned fra tredje etasje. Det var kanskje legen Lukas som kom først ned til Eutykus og konstaterte at Eutykus ikke bare var såret og bevisstløs – han var død! Paulus gikk ned, omfavnet Eutykus og kunne så fortelle at han nå levde! Det må ha gjort dypt inntrykk på dem som så det. De som visste hva som hadde skjedd, og skjønte at de hadde vært vitne til en oppstandelse, «ble overmåte trøstet». – Apg 20:7–12. w17.12 5 avsn. 10–11