Etter at Paulus hadde nevnt forskjellige menn og kvinner som hadde en sterk tro, holdt han fram det beste eksemplet av alle – vår Herre Jesus Kristus. I Hebreerne 12:2 står det om ham: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» Ja, vi bør «gi nøye akt på» hvordan Jesus viste tro under selv de alvorligste prøvelser. I likhet med Jesus nektet de kristne martyrene i det første århundre, for eksempel disippelen Antipas, å slutte å være trofaste mot Jehova. (Åp 2:13) De kom til å få en himmelsk oppstandelse, som overgår den «bedre oppstandelse» som troens menn i gammel tid så fram til. (Hebr 11:35) En tid etter at Jesus ble Konge i 1914, ble alle slike trofaste salvede som sov i døden, oppreist som åndeskapninger i himmelen for at de skal herske over menneskeheten sammen med Jesus i Guds rike. – Åp 20:4. w16.10 3:12

Noen foreldre roser ikke barna sine, fordi de selv aldri fikk ros av sine foreldre. Og mange arbeidstakere får aldri ros for det de gjør på jobben. Det å oppmuntre innebærer ofte å rose en person for noe bra som han eller hun har gjort. Vi kan også oppmuntre noen ved å nevne deres gode egenskaper, og vi kan snakke «trøstende til de nedtrykte». (1. Tess 5:14) Det greske ordet som noen ganger er oversatt med «oppmuntring», betyr bokstavelig å «kalle til ens side». Når vi tjener side om side med våre brødre og søstre, vil vi sannsynligvis få muligheter til å si noe oppmuntrende. (Fork 4:9, 10) Så spør deg selv: Bruker jeg anledninger som byr seg, til å la andre få vite hvorfor jeg er glad i dem og setter pris på dem? Tenk over det Bibelen sier: «Et ord i rette tid – hvor godt er ikke det!» – Ordsp 15:23. w16.11 1:3–5

Gud forutsa hvordan hans folk skulle ha det i framtiden: «Til enhet skal jeg bringe dem, som en hjord i kveen.» (Mi 2:12) Gjennom profeten Sefanja forutsa Jehova dessuten: «Jeg [skal] gi folkeslag en forandring så de får et rent språk [sannheten fra Bibelen], for at de alle skal påkalle Jehovas navn, for at de skal tjene ham skulder ved skulder.» (Sef 3:9) Så takknemlige vi er for at vi har det privilegium å tilbe Jehova i enhet! Det er tydelig at den inspirerte veiledningen i Guds egen Bok hjalp de kristne i Korint og andre steder til å bevare renheten, freden og enheten i menigheten sin. (1. Kor 1:10; Ef 4:11–13; 1. Pet 3:8) I dag blir kunnskap om Guds fantastiske hensikter spredt over hele jorden. Dette er et resultat av anstrengelsene til dem som er en del av én forent organisasjon av forkynnere. w16.11 2:16, 18