Jesaja
36 Nå skjedde det i kong Hiskịas* fjortende år at Sạnkerib,+ kongen i Assyria,+ drog opp mot alle Judas befestede byer og begynte å erobre dem.+ 2 Og kongen i Assyria sendte til slutt rabsjạken+ fra Lạkisj+ til Jerusalem,+ til kong Hiskịa, med en veldig militær styrke, og han stanset så ved den øvre dammens+ vannledning+ ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 3 Da kom Ẹljakim,+ Hilkịas* sønn, som var satt over husstanden, ut til ham sammen med sekretæren Sjẹbna+ og Jọah,+ sønn av Ạsaf,+ riksskriveren.+
4 Rabsjạken sa da til dem: «Jeg ber dere, si til Hiskịa: ’Dette er hva den store konge,+ Assyrias konge,+ har sagt: «Hva er det for en fortrøstning som du har satt din lit til?+ 5 Du* har sagt (men det er bare leppers ord): ’Det finnes råd og velde til krigen.’+ Hvem har du nå satt din lit til, ettersom du har gjort opprør mot meg?+ 6 Se, du har satt din lit til støtten fra denne knekkede rørstaven,+ til Egypt.+ Om en mann skulle støtte seg på den, ville den med sikkerhet trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao,+ kongen i Egypt,* for alle som setter sin lit til ham.+ 7 Og dersom du sier til meg: ’Det er Jehova vår Gud* vi har satt vår lit til’, er det da ikke hans offerhauger+ og hans altere Hiskịa har fjernet,+ mens han sier til Juda og Jerusalem: ’Foran dette alteret skal dere bøye dere ned’?»’+ 8 Så nå ber jeg deg: Inngå et veddemål+ med min herre, kongen i Assyria,+ og la meg gi deg to tusen hester for å se om du på din side kan sette ryttere på dem.+ 9 Hvordan skulle du så kunne vende bort ansiktet til* en eneste stattholder blant de ringeste av min herres tjenere,+ når du på din side setter din lit til Egypt med hensyn til vogner og hestfolk?+ 10 Og er det da uten bemyndigelse fra Jehova jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Jehova selv har sagt til meg:+ ’Dra opp mot dette landet, og du skal ødelegge det.’»+
11 Da sa Ẹljakim+ og Sjẹbna+ og Jọah+ til rabsjạken:+ «Vær så vennlig å tale til dine tjenere på syrernes språk,*+ for vi forstår det;* og tal ikke til oss på jødenes språk*+ for ørene på folket som er på muren.»+ 12 Men rabsjạken sa: «Er det til din herre* og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ord? Er det ikke til de mennene som sitter på muren — at de kommer til å spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»+
13 Og rabsjạken fortsatte å stå+ og rope med høy røst på jødenes språk,+ og han sa videre: «HØR den store konges, Assyrias konges, ord.+ 14 Dette er hva kongen har sagt: ’La ikke Hiskịa bedra dere,+ for han er ikke i stand til å utfri dere.+ 15 Og la ikke Hiskịa få dere til å sette DERES lit til Jehova,+ når han sier: «Jehova kommer med sikkerhet til å utfri oss.+ Denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 16 Hør ikke på Hiskịa, for dette er hva Assyrias konge har sagt: «Overgi dere til meg+ og kom ut til meg og spis, hver av sin egen vinranke og hver av sitt eget fikentre,+ og drikk vann, hver av sin egen cisterne,+ 17 inntil jeg kommer og tar dere med til et land likt DERES eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, 18 for at Hiskịa ikke skal forlede dere,+ idet han sier: ’Jehova — han kommer til å utfri oss.’ Har noen av nasjonenes guder* utfridd sitt land av Assyrias konges hånd?+ 19 Hvor er Hạmats+ og Ạrpads+ guder? Hvor er Sefarvạjims+ guder? Og har de utfridd Samạria av min hånd?+ 20 Hvem er det blant alle disse landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd,+ så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?»’»+
21 Og de fortsatte å forholde seg tause og svarte ham ikke et ord,+ for kongens påbud lød: «Dere skal ikke svare ham.»+ 22 Men Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over husstanden,+ og sekretæren Sjẹbna+ og Jọah,+ sønn av Ạsaf, riksskriveren, kom til Hiskịa med sønderrevne klær+ og fortalte ham rabsjạkens+ ord.