Jeremia

3 Det heter: «Hvis en mann* sender sin hustru* bort og hun virkelig går bort fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen?»+

Er ikke det landet* visselig blitt besmittet?+

«Og du* — du har drevet prostitusjon* med mange venner,+ og skulle så vende tilbake til meg?»+ lyder Jehovas utsagn. 2 «Løft dine øyne mot de opptråkkede stier og se.+ Hvor er det du ikke er blitt voldtatt?*+ Langs veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ødemarken;+ og du fortsetter å besmitte landet med dine prostitusjonshandlinger og med din ondskap.+ 3 Derfor blir øsende regnskurer holdt tilbake,+ og det har ikke engang kommet vårregn.+ Og pannen til en hustru som driver prostitusjon, har du fått. Du har nektet å føle deg ydmyket.+ 4 Har du ikke fra dette tidspunkt av ropt til meg: ’Min Far,+ du er min ungdoms fortrolige venn!+ 5 Skal en fortsette å være harmfull til uavgrenset tid eller gi akt på noe for evig?’+ Se, du talte, og du fortsatte å gjøre onde ting og å gjennomføre dem.»+

6 Og Jehova sa videre til meg i kong Josjịas dager:+ «’Har du sett hva det troløse Israel* har gjort?+ Hun går opp på hvert høyt fjell+ og inn under hvert frodig tre,+ så hun kan drive prostitusjon der.+ 7 Og etter at hun hadde gjort alt dette, sa jeg gjentatte ganger at hun skulle vende tilbake, ja til meg, men hun vendte ikke tilbake;+ og Juda fortsatte å se på sin forræderske søster.+ 8 Da jeg så det, sendte jeg det troløse Israel bort, nettopp fordi hun hadde begått ekteskapsbrudd,+ og jeg gav henne så attesten på hennes fullstendige skilsmisse;+ likevel ble ikke det forræderske Juda, hennes søster, redd, men også hun begynte å gå bort og drive prostitusjon.+ 9 Og hennes prostitusjon fant sted på grunn av hennes lettferdighet, og hun fortsatte å besmitte landet+ og å begå ekteskapsbrudd med steiner og med trær;+ 10 og trass i alt dette vendte hennes forræderske søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte,+ men bare i falskhet,’+ lyder Jehovas utsagn.»

11 Og Jehova sa videre til meg: «Det troløse Israel har vist at hennes sjel er mer rettferdig enn det forræderske Juda.+ 12 Gå av sted,* og du skal rope disse ord ut mot nord+ og si:

’«Vend tilbake, du frafalne Israel,» lyder Jehovas utsagn.’+ ’«Jeg skal ikke senke mitt ansikt i vrede mot dere,+ for jeg er lojal,»+ lyder Jehovas utsagn.’ ’«Jeg skal ikke fortsette å være harmfull til uavgrenset tid.+ 13 Gi bare akt på din misgjerning, for det er mot Jehova din Gud* du* har begått overtredelser.+ Og du fortsatte å la dine veier forgrene seg til de fremmede+ under hvert frodig tre,+ men til min røst lyttet dere ikke,» lyder Jehovas utsagn.’»

14 «Vend tilbake, dere frafalne sønner,»+ lyder Jehovas utsagn. «For jeg — jeg er blitt DERES ektemann og eier;+ og jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.+ 15 Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte,+ og de skal i sannhet fø* dere med kunnskap og innsikt.+ 16 Og det skal skje at dere skal bli mange og bære frukt i landet* i de dager,» lyder Jehovas utsagn.+ «Aldri mer skal de si: ’Jehovas paktsark!’,+ heller ikke skal den oppkomme i hjertet, heller ikke skal de komme den i hu+ eller savne den, og aldri mer skal en slik som den bli laget. 17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Jehovas trone;+ og til henne skal alle nasjonene samles,+ til Jehovas navn i Jerusalem,+ og de skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes gjenstridighet.»+

18 «I de dager skal de vandre, Judas hus ved siden av* Israels hus,+ og sammen+ skal de komme fra landet i nord til det landet som jeg gav DERES* forfedre som arvelodd.+ 19 Og jeg har sagt: ’Å, som jeg gikk i gang med å sette deg* blant sønnene og å gi deg det attråverdige landet,+ arvelodden, nasjonenes hærers prydelse!’ Og jeg sa videre: ’«Min Far!»+ kommer dere til å rope til meg, og dere kommer ikke til å snu om og slutte å følge meg.’ 20 ’I sannhet, som en hustru* forrædersk har gått fra sin venn,+ slik har dere, Israels hus, handlet forrædersk mot meg,’+ lyder Jehovas utsagn.»

21 På de opptråkkede stier er det blitt hørt en lyd — gråten, de inntrengende bønner fra Israels sønner. For de har gjort sin vei krokete;+ de har glemt Jehova sin Gud.*+

22 «Vend tilbake, dere frafalne sønner.+ Jeg skal lege DERES frafalne tilstand.»*+

«Her er vi! Vi er kommet til deg, for du, Jehova, er vår Gud.+ 23 I sannhet, både høydene og larmen på fjellene+ hører falskheten til.+ I sannhet, i Jehova vår Gud er Israels frelse.+ 24 Men skammeligheten*+ har fortært våre forfedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre. 25 Vi legger oss ned i vår skam,+ og vår ydmykelse fortsetter å dekke oss;+ for det er mot Jehova vår Gud vi har syndet,+ vi og våre fedre fra vår ungdom av og til denne dag,+ og vi har ikke adlydt Jehova vår Guds røst.»+