Jeremia
30 Det ord som kom til Jeremia fra Jehova, og som lød: 2 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Skriv opp i en bok alle de ord som jeg vil tale til deg.+ 3 For «se, det kommer dager,» lyder Jehovas utsagn, «da jeg vil samle de fangne av mitt folk, Israel og Juda,»+ har Jehova sagt, «og jeg vil føre dem tilbake til det landet som jeg gav deres forfedre, og de skal sannelig ta det i eie igjen».’»+
4 Og dette er de ord som Jehova har talt til Israel og til Juda. 5 For dette er hva Jehova har sagt: «Lyden av skjelving har vi hørt — redsel+ — og det er ingen fred. 6 Jeg ber dere, spør og se om en mann føder. Hva kommer det av at jeg har sett hver sunn og sterk mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne,+ og at alle ansikter er blitt bleke?+ 7 Akk! For stor er den dagen,+ slik at det ikke er noen annen som er lik den,+ og det er trengselens tid for Jakob.+ Men selv fra den skal han bli frelst.»
8 «Og det skal skje på den dagen,» lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, «at jeg skal bryte åket og ta det av din nakke, og dine bånd skal jeg rive over,+ og aldri mer skal fremmede utnytte ham som en tjener. 9 Og de kommer sannelig til å tjene Jehova sin Gud og David sin konge,+ som jeg skal oppreise for dem.»+
10 «Og du, min tjener Jakob, vær ikke redd,» lyder Jehovas utsagn, «og bli ikke skrekkslagen, Israel.+ For se, jeg frelser deg fra det fjerne land og ditt avkom fra deres fangenskaps land.+ Og Jakob skal sannelig vende tilbake og ha ro og være sorgløs, og det skal ikke være noen som får ham til å skjelve.»+
11 «For jeg er med deg,» lyder Jehovas utsagn, «for å frelse deg;+ men jeg skal foreta en utryddelse blant alle de nasjoner som jeg har spredt deg til.+ I ditt tilfelle skal jeg imidlertid ikke foreta noen utryddelse.+ Men jeg vil måtte tilrettevise deg i passende grad, ettersom jeg på ingen måte skal la deg være ustraffet.»+
12 For dette er hva Jehova har sagt: «Det er ingen helbredelse for ditt* sammenbrudd.+ Det slag du har fått, er ulegelig.+ 13 Det er ingen som fører din sak, med tanke på ditt åpne sår.+ Det finnes ingen legemidler, ingen bedring, for deg.+ 14 Alle de som elsker deg inderlig, de har glemt deg.+ Det er ikke deg de stadig søker etter. For med en fiendes slag har jeg slått deg,+ med tukten fra en som er grusom,+ på grunn av din omfattende misgjerning;+ dine synder er blitt tallrike.+ 15 Hvorfor skriker du på grunn av ditt sammenbrudd?+ Din smerte er uhelbredelig på grunn av din omfattende misgjerning; dine synder er blitt tallrike.+ Jeg har gjort disse ting mot deg. 16 Derfor skal alle de som fortærer deg, selv bli fortært;+ og alle dine motstandere — i fangenskap skal de gå, alle sammen.+ Og de som plyndrer deg,* skal sannelig bli utsatt for plyndring, og alle de som røver fra deg, skal jeg overgi til rov.»+
17 «For jeg skal sørge for at du kommer deg, og for de slag du har fått, skal jeg helbrede deg,»+ lyder Jehovas utsagn. «En fordrevet kvinne — det var jo det de kalte deg:+ ’Det der er Sion, som ingen søker etter.’»+
18 Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg samler de fangne av Jakobs telt,+ og hans boliger skal jeg ha medlidenhet med. Og byen skal virkelig bli gjenoppbygd på sin ruinhaug;+ og boligtårnet skal stå på sitt rette sted.+ 19 Og fra dem skal det visselig utgå takksigelse og lyden av folk som ler.+ Og jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli få;+ og jeg vil la det bli et veldig antall av dem, og de skal ikke bli ubetydelige.+ 20 Og hans sønner skal bli som i tidligere tider, og framfor meg skal hans forsamling være grunnfestet.+ Og jeg vil vende min oppmerksomhet mot alle hans undertrykkere.+ 21 Og hans majestetiske leder skal sannelig komme fra ham,+ og hans hersker skal utgå fra hans egen midte;+ og jeg vil la ham komme nær, og han skal nærme seg meg.»+
«For hvem er nå denne som har gitt sitt hjerte i pant for å nærme seg meg?»+ lyder Jehovas utsagn. 22 «Og dere skal sannelig bli mitt folk,+ og jeg skal bli DERES Gud.»+
23 Se, en storm fra Jehova, ja voldsom harme, har fart fram, en feiende storm.*+ Over de ondes hode skal den virvle.+ 24 Jehovas brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har fullbyrdet og før han har gjennomført sitt hjertes tanker.+ I dagenes siste del kommer dere til å gi akt på det.+