Jeremia
37 Og kong Sidkịa,+ Josjịas+ sønn, begynte å regjere i stedet for Kọnja,*+ Jehọjakims+ sønn; ham gjorde Nebukadrẹssar, Babylons konge, til konge i Juda land.+ 2 Og han selv og hans tjenere og landets folk* lyttet ikke til Jehovas ord,+ dem som han talte ved profeten+ Jeremia.
3 Og kong Sidkịa sendte så Jẹhukal,+ Sjelẹmjas* sønn, og Sefạnja,*+ sønn av Ma’asẹja,*+ presten, til profeten Jeremia og sa: «Vær så vennlig å be for oss til Jehova vår Gud.»+ 4 Og Jeremia gikk inn og ut midt iblant folket,+ ettersom de ikke hadde satt ham i varetektshuset. 5 Og en militær styrke fra farao drog ut fra Egypt;+ og kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre ryktet om dem. Da trakk de seg tilbake fra Jerusalem.+ 6 Så kom Jehovas ord til profeten Jeremia, og det lød: 7 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Dette er hva dere skal si til Judas konge, han som sender dere til meg for å spørre meg:+ «Se, faraos militære styrke, som drar ut til dere for å gi hjelp, vil måtte vende tilbake til sitt land, Egypt.+ 8 Og kaldeerne skal sannelig komme tilbake og kjempe mot denne byen og innta den og brenne den opp med ild.»+ 9 Dette er hva Jehova har sagt: «Bedra ikke DERES sjeler+ ved å si: ’Kaldeerne kommer sikkert til å dra bort fra oss’, for de kommer ikke til å dra bort. 10 For om dere hadde slått hele kaldeernes militære styrke, som kjemper mot dere,+ og det ble noen gjennomborede* menn* tilbake blant dem,+ så ville de hver især reise seg i sitt telt og brenne denne byen opp med ild.»’»
11 Og det skjedde da kaldeernes militære styrke hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem+ på grunn av faraos militære styrke,+ 12 at Jeremia begynte å gå ut av Jerusalem for å gå til Bẹnjamin-landet+ og hente sin andel derfra* midt iblant folket. 13 Nå var det slik da han var i Bẹnjamin-porten,+ at den embetsmannen som hadde tilsyn, og hvis navn var Jirịja, var der. Han var sønn av Sjelẹmja, Hanạnjas sønn. Straks grep han fatt i profeten Jeremia og sa: «Du er i ferd med å gå over* til kaldeerne!» 14 Men Jeremia sa: «Det er løgn!+ Jeg er ikke i ferd med å gå over til kaldeerne.» Men han hørte ikke på ham. Og Jirịja holdt fast på Jeremia og førte ham inn til fyrstene. 15 Og fyrstene+ begynte å bli harme på Jeremia,+ og de slo ham+ og satte ham i lenkehuset,+ i sekretæren Jehọnatans hus,+ for dette hadde de gjort til varetektshus.+ 16 Og Jeremia kom inn i cisternehuset+ og inn i de hvelvede rommene, og Jeremia ble værende der i mange dager.
17 Og kong Sidkịa sendte så bud og hentet ham, og kongen begynte å stille ham spørsmål i sitt hus i det skjulte.+ Og han sa videre: «Finnes det et ord fra Jehova?» Til det svarte Jeremia: «Ja, det gjør det!» Og han sa videre: «I Babylons konges hånd skal du bli gitt!»+
18 Så sa Jeremia til kong Sidkịa: «På hvilken måte har jeg syndet mot deg og mot dine tjenere og mot dette folket,+ siden dere har satt meg i varetektshuset? 19 Hvor er nå DERES profeter som profeterte for dere og sa: ’Babylons konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet’?+ 20 Og jeg ber deg, lytt nå, min herre konge. Måtte min anmodning om velvilje+ komme fram for deg, det ber jeg deg om, og send meg ikke tilbake til sekretæren Jehọnatans hus,+ for at jeg ikke skal dø der.»+ 21 Da gav kong Sidkịa en befaling, og de tok så Jeremia i forvaring i Vaktgården;+ og det ble gitt ham et rundt brød hver dag fra bakernes gate,+ inntil det var slutt på alt brødet i byen.+ Og Jeremia ble værende i Vaktgården.+