Esekiel
12 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 2 «Menneskesønn, midt i et opprørsk hus+ bor du; de har øyne å se med, men ser i virkeligheten ikke,+ de har ører å høre med, men hører i virkeligheten ikke,+ for de er et opprørsk hus.+ 3 Og du, menneskesønn, lag deg oppakning med tanke på landflyktighet og gå i landflyktighet om dagen, for øynene på dem, og du skal gå i landflyktighet fra ditt sted til et annet sted, for øynene på dem. Kanskje kommer de til å se, skjønt* de er et opprørsk hus.+ 4 Og du skal bringe ut din oppakning liksom oppakning med tanke på landflyktighet, om dagen, for øynene på dem, og du skal selv gå ut om kvelden, for øynene på dem, lik folk som blir ført bort i landflyktighet.+
5 For øynene på dem skal du bryte deg gjennom veggen, og du skal bringe oppakningen gjennom den.+ 6 For øynene på dem skal du bære den på skulderen. I mørket skal du bringe den ut. Ditt ansikt skal du dekke til, så du ikke ser jorden, for til et varsel+ har jeg gjort deg for Israels hus.»+
7 Og jeg gikk i gang med å gjøre slik som jeg hadde fått befaling om.+ Min oppakning brakte jeg ut om dagen, liksom oppakning med tanke på landflyktighet; og om kvelden brøt jeg meg gjennom veggen med hånden. I mørket brakte jeg den ut. På skulderen bar jeg den, for øynene på dem.
8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg om morgenen, og det lød: 9 «Menneskesønn, har ikke de som er av Israels hus, det opprørske hus,+ sagt til deg: ’Hva gjør du?’ 10 Si til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Når det gjelder høvdingen,+ så lyder dette utsagnet mot Jerusalem og hele Israels hus som er midt iblant dem.»’
11 Si: ’Jeg er et varsel+ for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det bli gjort med dem. I landflyktighet, i fangenskap, skal de gå.+ 12 Og høvdingen som er midt iblant dem — på skulderen skal han bære oppakningen i mørket og gå ut; de skal bryte seg gjennom muren for å bringe oppakningen ut gjennom den.+ Sitt ansikt skal han dekke til, for at han ikke skal se jorden med sitt øye.’ 13 Og jeg skal visselig bre ut mitt nett over ham, og han skal bli fanget i mitt fangstgarn;+ og jeg vil føre ham til Babylon,* til kaldeernes land,+ men det får han ikke se; og der skal han dø.+ 14 Og alle som er rundt omkring ham til hjelp, og alle hans hæravdelinger, skal jeg spre for alle vinder;*+ og jeg skal dra ut et sverd etter dem.+ 15 Og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, når jeg sprer dem blant nasjonene og likefram strør dem ut blant landene.+ 16 Og jeg vil la noen få menn* av dem bli tilbake etter sverdet,+ etter hungersnøden og etter pesten, for at de kan fortelle om alle sine vederstyggeligheter+ blant de nasjonene som de skal komme til;+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»
17 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 18 «Menneskesønn, med skjelving skal du spise ditt brød, og med uro og med engstelse skal du drikke ditt vann.+ 19 Og du skal si til landets folk:* ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til Jerusalems innbyggere på Israels jord:*+ «Med engstelse skal de spise sitt brød, og med forferdelse skal de drikke sitt vann, for dets land skal legges øde og tømmes for det som fyller det,+ på grunn av den vold som øves av alle som bor i det.+ 20 Og de bebodde byene skal bli herjet,+ og landet skal bli en ødslig ødemark;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»’»+
21 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 22 «Menneskesønn, hva er det for et ordspråk dere har på Israels jord,+ når dere sier: ’Dagene forlenges,+ og hvert syn har gått til grunne’?+ 23 Si derfor til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg skal visselig få dette ordspråket til å opphøre, og de skal ikke mer bruke det som et ordspråk i Israel.»’+ Men tal til dem: ’Dagene har nærmet seg,+ og det som hvert syn gjelder.’ 24 For det skal ikke mer vise seg å være noe verdiløst syn+ eller noen tvetydig* spådom innenfor Israels hus.+ 25 ’«For jeg, Jehova, skal tale det ord jeg skal tale, og det vil bli utført.+ Det skal ikke mer være noen utsettelse,+ for i DERES dager,+ du opprørske hus, skal jeg tale et ord og visselig utføre det,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.’»
26 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 27 «Menneskesønn, se, de som er av Israels hus, sier: ’Det syn som han ser, er mange dager unna, og det er fjerne tider han profeterer om.’+ 28 Si derfor til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «’Det skal ikke mer være noen utsettelse når det gjelder noen som helst av mine ord.+ Det ord jeg skal tale, det skal også bli utført,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»’»+