Amos
2 Dette er hva Jehova har sagt: ’«På grunn av Mọabs tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi han brente Ẹdoms konges ben til kalk.+ 2 Og jeg vil sende en ild mot Mọab, og den skal fortære Kẹrijots boligtårn;+ og under larm skal Mọab dø, under et alarmsignal, under lyden av et horn.*+ 3 Og jeg vil avskjære dommeren fra hennes midte, og alle hennes fyrster skal jeg drepe sammen med ham,»+ har Jehova sagt.’
4 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Judas tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de forkastet Jehovas lov,+ og fordi de ikke overholdt hans forordninger; men deres løgner,+ som deres forfedre hadde vandret etter, fikk dem stadig til å fare vill.+ 5 Og jeg vil sende en ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems boligtårn.’+
6 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Israels tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de selger en rettferdig for sølv og en fattig for prisen på et par sandaler.+ 7 De lengter etter å se jordens støv på de ringes hode;+ og de saktmodiges vei bøyer de;+ og en mann* og hans egen far har gått til samme pike+ for å vanhellige mitt hellige navn.+ 8 Og på klær som er tatt som pant, strekker de seg+ ved siden av hvert alter;+ og de bøtlagtes vin drikker de i sine guders* hus.’+
9 ’Men jeg — jeg hadde for deres skyld tilintetgjort amoritten,+ hvis høyde var som sedrenes høyde, og som var kraftfull som de store trær;+ og jeg gikk i gang med å tilintetgjøre hans frukt oppe og hans røtter nede.+ 10 Og jeg førte dere opp fra Egypts land,+ og jeg lot dere vandre gjennom ødemarken i førti år,+ for at dere skulle ta amorittens land* i eie.+ 11 Og jeg oppreiste stadig noen av DERES sønner som profeter+ og noen av DERES unge menn som nasireere.+ Skulle det egentlig ikke være slik, dere Israels sønner?’ lyder Jehovas utsagn.
12 ’Men dere gav stadig nasireerne vin å drikke,+ og til profetene gav dere befaling og sa: «Dere skal ikke profetere.»+ 13 Se, jeg lar det som er under dere, svaie, slik som en vogn svaier når den er full av nyskåret korn. 14 Og et tilfluktssted skal gå tapt for den raske,+ og ingen sterk mann skal øke sin kraft, og ingen veldig mann skal redde sin sjel.*+ 15 Og ingen som håndterer buen, skal holde stand, og ingen som er rask på foten, skal slippe unna, og ingen som rir på hesten, skal redde sin sjel.+ 16 Og den som er sterk* i sitt hjerte blant de veldige menn — naken skal han flykte den dagen,’+ lyder Jehovas utsagn.»