Josva
17 Og det ble en lodd+ for Manạsse+ stamme — han var nemlig Josefs førstefødte+ — for Mạkir,+ Manạsses førstefødte, far til Gịlead,+ ettersom han viste seg å være en stridsmann;+ og Gịlead+ og Bạsjan kom til å tilhøre ham. 2 Og det ble en lodd* for de øvrige av Manạsses sønner etter deres slekter, for Abiẹsers+ sønner og Hẹleks+ sønner og Ạsriels sønner og Sịkems+ sønner og Hẹfers sønner og Sjemịdas+ sønner. Dette var Josefs sønn Manạsses sønner, de av mannkjønn etter deres slekter. 3 Men når det gjelder Sẹlofhad,+ sønn av Hẹfer, sønn av Gịlead, sønn av Mạkir, sønn av Manạsse, så viste det seg at han ikke hadde noen sønner, men bare døtre, og dette var navnene på hans døtre: Mạhla og Noah, Họgla, Mịlka og Tịrsa.+ 4 De trådte så fram for presten Eleạsar+ og Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: «Det var Jehova som befalte Moses å gi oss en arv midt iblant våre brødre.»+ Da gav han dem, på Jehovas befaling, en arv midt iblant deres fars brødre.+
5 Og det tilfalt Manạsse ti deler foruten Gịlead-landet og Bạsjan-landet, som lå på den andre siden av Jordan;+ 6 for Manạsses døtre fikk en arv midt iblant hans sønner; og de øvrige av Manạsses sønner fikk Gịlead-landet som eiendom.
7 Og Manạsses grense kom til å strekke seg fra Ạsjer til Mịkmetat,+ som ligger foran Sịkem,+ og grensen gikk til høyre til innbyggerne i En-Tappụah. 8 Tappụah-landet+ ble Manạsses, men Tappụah ved Manạsses grense tilhørte Ẹfraims sønner. 9 Og grensen gikk ned til Kạnah-elvedalen, mot sør til elvedalen med disse Ẹfraim-byene+ midt iblant Manạsses byer, og Manạsses grense var nord for elvedalen, og dens endepunkt var ved havet.+ 10 Mot sør var det Ẹfraims og mot nord Manạsses, og havet ble hans* grense;+ og i nord når de til Ạsjer og i øst til Jịssakar.
11 Og i Jịssakar og i Ạsjer fikk Manạsse+ Bet-Sjẹan+ med tilhørende småbyer og Jịbleam+ med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor+ med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor+ med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta’ạnak+ med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megịddo+ med tilhørende småbyer, tre av høydene.
12 Men Manạsses sønner var ikke i stand til å ta disse byene i eie,+ og kanaaneerne fortsatte hardnakket å bo i dette landet.+ 13 Og da Israels sønner var blitt sterke,+ gikk det slik at de begynte å sette kanaaneerne til å utføre tvangsarbeid,+ og de drev dem ikke fullstendig bort.+
14 Og Josefs sønner begynte å tale med Josva, idet de sa: «Hvordan har det seg at du som arv har gitt meg én lodd+ og én del, enda jeg er et tallrikt folk fordi Jehova inntil nå har velsignet meg?»+ 15 Da sa Josva til dem: «Hvis du er et tallrikt folk, så dra opp i skogen; og du skal hogge den ned der i perisittenes+ og refaittenes+ land, ettersom Ẹfraims fjellområde+ er blitt for trangt for deg.» 16 Og Josefs sønner sa: «Fjellområdet strekker ikke til for oss, og det finnes stridsvogner+ med jernljåer blant alle kanaaneerne som bor i lavslettelandet, både blant dem som er i Bet-Sjẹan+ med tilhørende småbyer, og blant dem som er på Jịsre’el-lavsletten.»+ 17 Da sa Josva dette til Josefs hus, til Ẹfraim og Manạsse: «Et tallrikt folk er du, og stor kraft har du.+ Du skal ikke få bare én lodd,+ 18 men fjellområdet skal bli ditt.+ Fordi det er en skog, skal du hogge den ned, og det skal bli endepunktet for deg. For du skal drive kanaaneerne bort, selv om de har stridsvogner med jernljåer* og er sterke.»+