Dommerne
15 Og det skjedde etter en tid, i hvetehøstens dager, at Samson gikk for å besøke sin hustru med en geitekilling.+ Han sa da: «Jeg vil gå inn til min hustru i det indre rommet.»+ Men hennes far tillot ham ikke å gå inn. 2 Og hennes far sa: «Jeg sa faktisk til meg selv at du uten tvil må hate henne.+ Derfor gav jeg henne til din brudesvenn.+ Er ikke hennes yngre søster bedre enn hun? Jeg ber deg, la henne bli din i stedet for den andre.» 3 Men Samson sa til dem: «Denne gangen skal jeg være fri for skyld overfor filisterne om jeg volder dem skade.»+
4 Og Samson gikk av sted og fanget tre hundre rever*+ og tok så fakler og vendte hale mot hale og satte én fakkel midt mellom to haler. 5 Deretter tente han ild på faklene og sendte dem ut på filisternes åkrer med stående korn. Slik antente han alt, fra kornband til stående korn og vingårder og olivenlunder.+
6 Og filisterne begynte å si: «Hvem har gjort dette?» Da sa de: «Samson, timnittens svigersønn, fordi han tok hans hustru og så gav henne til hans brudesvenn.»+ Da drog filisterne opp og brente henne og hennes far opp med ild.+ 7 Samson sa så til dem: «Om dere går fram på denne måten, har jeg ikke noe annet å gjøre enn å hevne meg på dere,+ og deretter skal jeg holde opp.» 8 Og han tok til å slå dem så det ble et stort mannefall, idet han slengte sammen ben på lår,* og deretter gikk han ned og begynte å bo i en kløft i Ẹtams steile klippe.+
9 Senere drog filisterne+ opp og slo leir i Juda+ og gav seg til å streife omkring i Lẹki.+ 10 Da sa mennene i Juda: «Hvorfor har dere dratt opp mot oss?» Til det sa de: «Det er for å binde Samson vi har dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han har gjort mot oss.» 11 Da drog tre tusen mann av Juda ned til kløften i Ẹtams steile klippe+ og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss?+ Hva betyr så dette som du har gjort mot oss?» Da sa han til dem: «Akkurat som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»+ 12 Men de sa til ham: «Det er for å binde deg vi er kommet ned, for å overgi deg i filisternes hånd.» Da sa Samson til dem: «Sverg overfor meg at dere ikke selv skal angripe meg.» 13 Og de sa videre til ham: «Nei, vi skal bare binde deg, og vi skal overgi deg i deres hånd; men vi skal under ingen omstendigheter slå deg i hjel.»
Dermed bandt de ham med to nye reip+ og førte ham opp fra den steile klippen. 14 Han kom til Lẹki, og filisterne på sin side ropte triumferende da de møtte ham.+ Og Jehovas ånd+ begynte å virke på ham, og reipene som var om armene hans, ble som lintråder som er blitt svidd i ild,+ slik at båndene smeltet av hendene hans. 15 Han fant nå et friskt kjeveben av en eselhingst* og rakte ut hånden og tok det og slo så ned tusen mann med det.+ 16 Så sa Samson:
«Med kjevebenet av en eselhingst — én haug, to hauger!*
Med kjevebenet av en eselhingst har jeg slått ned tusen mann.»+
17 Og det skjedde da han var ferdig med å tale, at han straks kastet kjevebenet ut av hånden og kalte dette stedet Rạmat-Lẹki.*+ 18 Nå ble han svært tørst, og han begynte å påkalle Jehova og si: «Det var du som gav denne store frelsen i din tjeners hånd;+ og skal jeg nå dø av tørst, og skal jeg falle i de uomskårnes+ hånd?» 19 Da kløvde Gud* en morterformet hulning som var i Lẹki,* og vann+ begynte å komme ut av den,* og han gav seg til å drikke, og deretter vendte hans ånd+ tilbake, og han livnet til.+ Derfor gav han den navnet En-Hạkkore;* den er i Lẹki den dag i dag.
20 Og han virket som dommer for Israel i filisternes dager i tjue år.+