35 Og alle sønnene hans og alle døtrene hans reiste seg gang på gang for å trøste ham,+ men han ville ikke la seg trøste og sa om og om igjen:+ «For jeg kommer til å fare sørgende ned til min sønn i Sjẹol!»* Og hans far fortsatte å gråte over ham.
20 Vi sa da til min herre: ’Ja, vi har en gammel far og et barn av hans alderdom, den yngste.+ Men hans bror er død, så han er alene igjen etter sin mor,+ og hans far elsker ham.’
26 Så avla de rapport for ham og sa: «Josef lever ennå, og det er han som hersker over hele Egypts land!»+ Men hans hjerte ble numment, for han trodde dem ikke.+