1. Krønikebok
16 Slik førte de den sanne Guds ark inn+ og satte den inne i det teltet som David hadde slått opp for den;+ og de begynte å frambære brennofre og fellesskapsofre framfor den sanne Gud.*+ 2 Da David var ferdig med å ofre brennofferet+ og fellesskapsofrene,+ velsignet+ han folket i Jehovas navn.+ 3 Dessuten delte han ut+ til alle israelittene, både mann og kvinne, til hver enkelt, et rundt brød og en daddelkake og en rosinkake. 4 Så satte han noen av levittene+ til å være tjenere*+ framfor Jehovas ark, både for at de skulle gi påminnelse+ om Jehova, Israels Gud, og for at de skulle takke+ og lovprise+ ham: 5 Ạsaf,+ overhodet, og nest etter ham Sakạrja og Jẹ’iel og Sjemirạmot og Jẹhiel og Mattịtja og Ẹliab og Benạja og Ọbed-Ẹdom og Jẹ’iel,+ med instrumenter av det slaget som har strenger, og med harper,+ og Ạsaf+ med cymbalene, som han lot lyde høyt,+ 6 og prestene Benạja og Jahạsiel med trompetene+ bestandig framfor den sanne Guds paktsark.
7 Det var den gang, på den dagen, at David for første gang bidrog+ til å takke+ Jehova ved hjelp av Ạsaf+ og hans brødre:
14 Han er Jehova vår Gud;+ over hele jorden er hans rettslige avgjørelser.+
17 Og denne erklæringen lot han bestå for Jakob som en forordning,+
for Israel som en pakt til uavgrenset tid,+
24 Fortell blant nasjonene om hans herlighet,
blant alle folkene om hans underfulle gjerninger.
29 Tilskriv Jehova hans navns herlighet,+
ta med en gave og kom inn framfor ham.+
Bøy dere for Jehova i hellig prydelse.+
30 Vri dere i smerte på grunn av ham, alle dere mennesker på jorden!
Og det fruktbare land* er grunnfestet:
Aldri vil det bli brakt til å vakle.+
31 La himlene fryde seg, og la jorden glede seg,+
og la dem si blant nasjonene: ’Jehova selv er blitt konge!’+
33 La samtidig skogens trær bryte ut i gledesrop på grunn av Jehova,+
for han er kommet for å dømme jorden.+
så vi kan takke ditt hellige navn+ og jublende tale til din lovprisning.+
36 Velsignet være Jehova, Israels Gud, fra uavgrenset tid til uavgrenset tid.’»+
Og hele folket sa så: «Amen!» og gav Jehova lovprisning.*+
37 Så lot han Ạsaf+ og hans brødre bli der framfor Jehovas paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste+ framfor Arken, i samsvar med det som krevdes for hver dag;+ 38 og Ọbed-Ẹdom og hans brødre, sekstiåtte, og Ọbed-Ẹdom, Jẹdutuns sønn, og Họsa som portvakter; 39 og presten Sạdok+ og hans brødre prestene framfor Jehovas tabernakel på offerhaugen i Gịbeon,+ 40 for at de stadig skulle ofre brennofre til Jehova på brennofferalteret morgen og kveld og sørge for alt det som står skrevet i Jehovas lov, den som han hadde pålagt Israel;+ 41 og sammen med dem Hẹman+ og Jẹdutun og resten av de utvalgte menn som var utpekt+ ved navn, for at de skulle takke Jehova,+ for «til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet»;+ 42 og sammen med dem Hẹman+ og Jẹdutun,+ for at de skulle la trompetene+ og cymbalene lyde, og likeså instrumentene til ledsagelse av sangen for den sanne Gud; og Jẹdutuns sønner+ ved porten. 43 Og alt folket drog så av sted, hver til sitt hus.+ Da vendte David om for å velsigne sitt hus.