32 Men Jehọnadab,+ sønn av Sjimẹah,+ Davids bror, svarte og sa: «Min herre må ikke tenke som så at de har slått i hjel alle de unge mennene, kongens sønner, for det er bare Ạmnon som er død.+ Det har nemlig skjedd på Ạbsaloms befaling som noe som har vært bestemt+ fra den dagen da han ydmyket+ hans søster Tạmar.+ 

33 Da ble kongen rystet og gikk opp til takkammeret+ over porten og brast i gråt; og dette sa han mens han gikk: «Min sønn Ạbsalom, min sønn, min sønn+ Ạbsalom! Å, om jeg selv var død i stedet for deg, Ạbsalom, min sønn, min sønn!»+