17 Da Ạbram ble nittini år gammel, viste Jehova seg for Ạbram og sa til ham:+ «Jeg er Gud Den Allmektige.*+ Vandre framfor meg og vis deg å være uklanderlig.+ 

3 Hvis dere fortsetter å vandre etter mine forskrifter og å holde mine bud og dere virkelig følger dem,+ 

3 «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk,+ det ber jeg om, hvordan jeg har vandret+ framfor deg i sannferdighet+ og med et helt hjerte;+ og det som var godt i dine øyne, har jeg gjort.»+ Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.*+

3 Og kongen ble stående ved søylen+ og sluttet nå pakten+ framfor Jehova om at en skulle vandre+ etter Jehova og holde hans bud+ og hans vitnesbyrd*+ og hans forskrifter+ av hele sitt hjerte+ og av hele sin sjel+ ved å gjøre etter denne paktens ord, som stod skrevet i denne boken.+ Og hele folket sluttet opp om pakten.+

3 Og Jehova fortsatte å være med Jehọsjafat,+ for han vandret på de veier som hans forfader David tidligere hadde fulgt,+ og søkte ikke Bạ’alene.+ 

6 De var begge rettferdige+ for Gud, for de vandret uklanderlig+ i samsvar med alle Jehovas* bud+ og lovbestemte+ krav.+