12 Da Moses’ hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den; og Aron og Hur støttet hendene hans, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden, slik at hendene hans var støe* helt til solen gikk ned. 

14 Men til de eldste hadde han sagt: «VENT på oss på dette sted inntil vi vender tilbake til dere.+ Og se, Aron og Hur+ er hos dere. Den som har en rettssak,* skal tre fram for dem.»+