10 Det var han som reiste seg og slo filisterne inntil hånden hans ble trett og hånden hans hang fast ved sverdet,+ og slik tilveiebrakte Jehova en stor frelse den dagen;+ og folket vendte tilbake og fulgte ham og kunne bare plyndre de falne.+
17 Og han sa så: «Jehova, det er utenkelig for meg+ å gjøre dette! Skulle jeg drikke* blodet+ av de mennene som gikk av sted med fare for sine sjeler?» Og han ville ikke drikke det.