2 Da sendte Jẹsabel et sendebud til Elịa og sa: «Måtte gudene* gjøre slik,+ og måtte de slik føye mer til,+ om jeg ikke i morgen på denne tid gjør din sjel lik enhver av deres sjeler!» 

14 Til dette sa han: «Jeg har vært fullstendig nidkjær for Jehova, hærstyrkenes Gud. For Israels sønner har forlatt din pakt;+ dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet, slik at bare jeg er igjen; og de begynner å søke etter min sjel for å ta den bort.»+