Jesaja
3 For se, den sanne Herre,*+ hærstyrkenes Jehova, tar bort fra Jerusalem+ og fra Juda støtte og stiver, all støtte i form av brød og all støtte i form av vann,+ 2 veldig mann og kriger,* dommer og profet+ og spåmann og eldre mann,*+ 3 fører for femti+ og høyt aktet mann* og rådgiver og ekspert i magiske kunster og kyndig besverger.*+ 4 Og jeg skal sannelig gjøre gutter til deres fyrster, og et helt vilkårlig styre* skal herske over dem.+ 5 Og folket kommer i sannhet til å handle tyrannisk, den ene mot den andre, ja enhver mot sin neste.+ De kommer til å storme fram — gutten mot den gamle mannen,+ og den som er lite ansett, mot den som skal æres.+ 6 For enhver vil gripe fatt i sin bror i sin fars hus og si: «Du har en kappe. Du bør være vår hersker,+ og denne omstyrtede masse bør være under din hånd.» 7 Han kommer til å heve sin røst på den dagen og si: «Jeg skal ikke bli en som forbinder sår; og i mitt hus er det verken brød eller kappe. Dere må ikke sette meg til hersker over folket.»
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt,+ fordi deres tunge og deres gjerninger er imot Jehova,+ idet de handler opprørsk for hans herlighets øyne.+ 9 Selve deres ansiktsuttrykk* vitner mot dem,+ og de forteller om sin synd, som er som Sodọmas.+ De har ikke skjult den. Ve deres sjel! For de har påført seg selv ulykke.+
10 SI at det vil gå den rettferdige godt,+ for frukten av sine gjerninger skal de spise.+ 11 Ve den onde! — ulykke; for den behandling hans hender har gitt andre, skal bli gitt ham!+ 12 Når det gjelder mitt folk, så går dets arbeidsledere* fram med strenghet,* og det er kvinner som hersker over det.+ Å, mitt folk, de som leder deg, får deg til å fare vill,+ og dine stiers vei har de forvirret.+
13 Jehova stiller seg opp for å føre sak og står fram for å felle dom over folkeslag.+ 14 Jehova selv skal gå til rettssak mot sitt folks eldre menn* og dets fyrster.+
«Og dere har selv brent ned vingården. Det som ble røvet fra den nødstilte, er i husene DERES.+ 15 Hva mener dere med å knuse mitt folk og male i stykker ansiktet på de nødstilte?»+ lyder utsagnet fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.
16 Og Jehova sier: «Fordi Sions døtre er blitt hovmodige og går med strakt hals og blunker kokett med øynene — de kommer gående med trippende skritt, og med føttene lager de en klirrende lyd*+ — 17 derfor skal Jehova* i sannhet gjøre Sions døtres isse skurvet,+ og Jehova selv skal blotte deres panne.+ 18 På den dagen skal Jehova* ta bort deres pryd: ankelringene* og hodebåndene* og de måneformede smykkene,*+ 19 øredobbene og armbåndene og slørene,+ 20 hodeplaggene og fottrinnkjedene og brystbåndene*+ og ’sjelehusene’* og smykkene av summende sneglehus,*+ 21 fingerringene og neseringene,+ 22 høytidskjortlene og overkledningene og kappene og pungene 23 og håndspeilene+ og underkledningene og turbanene+ og de store slørene.+
24 Og det skal skje at i stedet for balsamolje+ skal det bli bare mugglukt; og i stedet for belte, et reip; og i stedet for en kunstnerisk hårfrisyre, skallethet;+ og i stedet for en kostbar kledning, sekkelerret bundet om hoftene;+ brennemerke+ i stedet for skjønnhet. 25 For sverdet skal dine* menn falle, og din velde* ved krig.+ 26 Og hennes innganger blir nødt til å klage+ og gi uttrykk for sorg, og hun skal sannelig bli tømt for alt. På jorden kommer hun til å sette seg.»+