Esekiel

31 Og videre skjedde det i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Jehovas ord kom til meg, og det lød: 2 «Menneskesønn, si til farao, Egypts konge, og til hans folkemengde:+

’Hvem er du blitt lik i din storhet? 3 Se, en assyrer,* en seder på Libanon,+ med vakre grener,+ med et kratt* som gav skygge, og høy av vekst,+ slik at dens topp viste seg å være blant skyene.*+ 4 Det var vann som fikk den til å bli stor;+ vanndypet* fikk den til å vokse seg høy. Med sine* strømmer gikk det rundt omkring det stedet hvor den var plantet; og sine vannrenner sendte det ut til alle markens trær. 5 Derfor ble den høyere av vekst enn alle de andre trærne på marken.+

Og dens grener ble mer og mer tallrike, og dens kvister ble stadig lengre, fordi det var mye vann i dens vannløp.*+ 6 På dens grener bygde alle himmelens flygende skapninger sine reder,+ og under dens kvister fødte alle markens ville dyr sine unger,+ og i dens skygge bodde alle de folkerike nasjonene. 7 Og den ble vakker i sin storhet,+ i sitt bladverks lengde, for dens rotsystem viste seg å være over mange vann. 8 Andre sedrer i Guds hage*+ kunne ikke måle seg med den. Einertrær hadde ingen likhet med den hva dens grener angikk. Og platantrær viste seg ikke å være lik den når det gjaldt kvister. Ikke noe annet tre i Guds hage lignet den i dens skjønnhet.+ 9 Vakker gjorde jeg den med dens veldige bladverk,+ og alle de andre av Edens* trær som var i den sanne Guds* hage, misunte den stadig.’+

10 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi du* ble høy av vekst, slik at den strakte sin topp helt opp blant skyene*+ og dens hjerte opphøyde seg på grunn av dens høyde,+ 11 så skal jeg gi den i nasjonenes voldsherres hånd.+ Han skal med sikkerhet gå til handling mot den. I overensstemmelse med dens ondskap vil jeg drive den ut.+ 12 Og fremmede, nasjonenes tyranner, skal hogge den ned, og folk skal forlate den på fjellene; og i alle dalene skal dens bladverk sannelig falle, og dens kvister skal bli brukket i alle jordens bekkefar.+ Og fra dens skygge skal alle jordens folk stige ned, og de skal forlate den.+ 13 På dens falne stamme skal alle himmelens flygende skapninger bo, og på dens kvister skal alle markens ville dyr visselig være,+ 14 for at ingen av de trærne som står ved vann, skal bli høye av vekst eller strekke sine topper helt opp blant skyene, og for at ingen som drikker vann, skal stå opp mot dem i sin høyde, for de skal sannelig alle sammen bli overgitt til døden,+ til landet der nede,+ midt iblant menneskesønnene,* til dem som farer ned i gravens dyp.’

15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’På den dagen da den farer ned til Sjẹol, skal jeg visselig forårsake sorg.+ For dens skyld vil jeg dekke til vanndypet, så jeg kan holde igjen dets strømmer, og så de mange vann kan bli holdt tilbake; og for dens skyld skal jeg formørke Libanon, og for dens skyld skal alle markens trær svinne bort. 16 Ved lyden av dens fall skal jeg sannelig få nasjoner til å riste, når jeg fører den ned til Sjẹol sammen med dem som farer ned i gravens dyp,+ og i landet der nede skal alle Edens* trær+ bli trøstet,+ de ypperste og beste på Libanon, alle de som drikker vann. 17 Sammen med ham har de også selv fart ned til Sjẹol,*+ til dem som er drept med sverdet, og dem som i egenskap av hans ætt* har bodd i hans skygge midt iblant nasjoner.’+

18 ’Hvem er du altså blitt lik i herlighet+ og storhet blant Edens trær?+ Men du skal visselig bli ført ned sammen med Edens* trær til landet der nede.+ Midt iblant de uomskårne skal du legge deg, sammen med dem som er drept med sverdet. Dette er farao og hele hans folkemengde,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»