Dommerne

20 Dermed drog alle Israels sønner ut,+ og forsamlingen kom sammen som én mann,+ fra Dan+ til Bẹ’er-Sjẹba*+ sammen med Gịlead-landet,+ til Jehova i Mịspa.+ 2 Og de ledende menn* for hele folket og alle Israels stammer stilte seg opp i den sanne Guds+ folks forsamling,* fire hundre tusen fotfolk som drog sverd.+

3 Og Bẹnjamins sønner fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mịspa.+

Så sa Israels sønner: «TAL. Hvordan har dette onde gått til?»+ 4 Da svarte mannen, levitten,+ den myrdede kvinnens mann, og sa: «Det var Gịbea,+ som tilhører Bẹnjamin, jeg kom til, jeg og min medhustru,+ for å overnatte. 5 Og Gịbeas jordeiere tok til å reise seg mot meg og samle seg rundt huset mot meg om natten. Det var meg de tenkte å drepe, men det var min medhustru de voldtok,+ og til sist døde hun.+ 6 Derfor tok jeg min medhustru og delte henne opp og sendte henne til hvert område i Israels arv,+ fordi de hadde gjort seg skyldig i løsaktig oppførsel+ og en skjendig og dåraktig handling i Israel.+ 7 Se, alle dere Israels sønner, kom med DERES ord og råd+ her.»

8 Da reiste hele folket seg som én mann+ og sa: «Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vike av til sitt hus.+ 9 Og nå, dette er det vi skal gjøre med Gịbea. La oss dra opp* mot byen etter loddkasting+. 10 Og vi skal ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gå til handling ved å dra mot Gịbea* i Bẹnjamin, med tanke på all den skjendige dårskap+ som de* har begått i Israel.» 11 Slik ble alle Israels menn samlet mot byen som én mann, som forbundsfeller.

12 Deretter sendte Israels stammer noen menn til alle medlemmene av Bẹnjamins stamme*+ og sa: «Hva er dette for en ond gjerning som er blitt begått blant dere?+ 13 Og nå, overgi mennene,+ de udugelige mennene,+ som er i Gịbea,+ så vi kan la dem lide døden,+ og la oss fjerne det onde fra Israel.»+ Men Bẹnjamins sønner* ville ikke lytte til sine brødres, Israels sønners, røst.+

14 Da begynte Bẹnjamins sønner å komme sammen til Gịbea fra byene for å dra ut til strid mot Israels sønner. 15 Så ble Bẹnjamins sønner den dagen mønstret fra byene, tjueseks tusen mann som drog sverd,+ foruten innbyggerne i Gịbea, hvor det ble mønstret sju hundre utvalgte menn. 16 Av alle disse folkene var det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte.*+ Alle disse var slyngekastere+ som kunne treffe på en hårsbredd, og som ikke bommet.

17 Og Israels menn ble mønstret, uten Bẹnjamin, fire hundre tusen mann som drog sverd.+ Alle disse var stridsmenn. 18 Og de brøt så opp og drog opp til Betel og spurte Gud.+ Da sa Israels sønner: «Hvem av oss skal dra forrest opp til strid mot Bẹnjamins sønner?»+ Til det sa Jehova: «Juda forrest.»+

19 Deretter brøt Israels sønner opp om morgenen og leiret seg mot Gịbea.

20 Israels menn drog nå ut til strid mot Bẹnjamin; og Israels menn begynte å stille seg opp i stridsformasjon mot dem ved Gịbea. 21 Da kom Bẹnjamins sønner ut fra Gịbea+ og førte ødeleggelse over tjueto tusen mann av Israel og slo dem til jorden den dagen.+ 22 Men folkene, Israels menn, viste seg modige og begynte igjen å stille seg opp i stridsformasjon på det stedet hvor de hadde stilt seg opp i formasjon den første dagen. 23 Så drog Israels sønner opp og gråt+ framfor Jehova til om kvelden og spurte Jehova og sa: «Skal jeg på nytt rykke fram til strid mot min bror Bẹnjamins sønner?»+ Til det sa Jehova: «Dra opp mot ham.»

24 Israels sønner rykket da fram mot Bẹnjamins sønner den andre dagen.+ 25 Og Bẹnjamin kom ut fra Gịbea for å møte dem den andre dagen og førte ødeleggelse over ytterligere atten tusen mann blant Israels sønner og slo dem til jorden;+ alle disse drog sverd.+ 26 Da drog alle Israels sønner,+ ja hele folket, opp og kom til Betel* og gråt+ og satt der framfor Jehova og fastet+ den dagen til om kvelden og ofret brennofre+ og fellesskapsofre+ framfor Jehova. 27 Deretter spurte Israels sønner Jehova,+ ettersom det var der den sanne Guds paktsark+ var i de dager. 28 Nå var det Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, Arons sønn, som stod framfor den i de dager,+ og han sa: «Skal jeg enda en gang dra ut til strid mot min bror Bẹnjamins sønner, eller skal jeg slutte?»+ Til det sa Jehova: «Dra opp, for i morgen skal jeg gi ham i din hånd.»+ 29 Da la Israel menn i bakhold+ mot Gịbea rundt omkring.

30 Og Israels sønner drog så opp mot Bẹnjamins sønner den tredje dagen, og de begynte å stille seg opp i formasjon mot Gịbea liksom de andre gangene.+ 31 Da Bẹnjamins sønner drog ut for å møte folket, ble de trukket bort fra byen.+ Så begynte de, liksom de andre gangene, å slå ned noen av folket, så de lå dødelig såret på landeveiene — den ene av dem går opp til Betel+ og den andre til Gịbea+ — på marken, omkring tretti mann av Israel.+ 32 Derfor begynte Bẹnjamins sønner å si: «De lider nederlag foran oss liksom første gang.»+ Israels sønner på sin side sa: «La oss flykte;+ og vi skal sannelig trekke dem bort fra byen, til landeveiene.» 33 Og alle Israels menn brøt opp fra sin plass og begynte å stille seg opp i formasjon ved Bạ’al-Tạmar, mens de av Israel som lå i bakhold,+ gjorde et utfall fra sin plass i nærheten av Gịbea.+ 34 Slik kom ti tusen utvalgte menn fra hele Israel fram midt foran Gịbea, og kampen var hard; og benjaminittene* visste ikke at ulykken+ var like ved å nå dem.

35 Og Jehova begynte å tilføye Bẹnjamin+ nederlag foran Israel, slik at Israels sønner den dagen førte ødeleggelse over tjuefem tusen ett hundre mann av Bẹnjamin; alle disse drog sverd.+

36 Men Bẹnjamins sønner trodde at Israels menn kom til å lide nederlag, da de fortsatte å gi plass+ for Bẹnjamin, ettersom de satte sin lit til det bakholdet som de hadde lagt mot Gịbea. 37 Og de som lå i bakhold, skyndte seg og begynte å storme fram mot Gịbea.+ Så spredte bakholdet+ seg og slo hele byen med sverdets egg.+

38 Nå hadde Israels menn gjort den avtalen med dem som lå i bakhold,* at de skulle la et røyksignal* stige opp fra byen.+

39 Da Israels sønner vendte om i striden, begynte Bẹnjamin å slå ned tretti mann blant Israels menn, så de lå dødelig såret,+ for de sa: «De lider uten tvil nederlag foran oss liksom i den første striden.»+ 40 Og signalet+ begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle.+ Da Bẹnjamin vendte sitt ansikt bakover, se, da steg røyken fra hele byen opp mot himmelen.+ 41 Og Israels menn gjorde helomvending,+ og Bẹnjamins menn ble forferdet,+ for de så at ulykken hadde nådd dem.+ 42 Derfor vendte de om foran Israels menn i retning av ødemarken, og striden fulgte tett etter dem, mens mennene som kom ut fra byene, førte ødeleggelse over dem midt iblant seg. 43 De omringet Bẹnjamin.+ De forfulgte ham uten å la ham finne et hvilested.+ De tråkket ham ned rett foran Gịbea,+ mot soloppgangen. 44 Til slutt falt atten tusen mann av Bẹnjamin; alle disse var tapre menn.+

45 De vendte altså om og tok til å flykte mot ødemarken, til Rịmmons steile klippe.+ Og på landeveiene+ gjorde de en etterhøst blant dem på fem tusen mann, og de fortsatte å følge tett etter dem helt til Gịdom og slo så ytterligere to tusen mann av dem. 46 Og alle de av Bẹnjamin som falt den dagen, utgjorde til slutt tjuefem tusen mann som drog sverd;+ alle disse var tapre menn. 47 Men seks hundre mann vendte om og tok til å flykte mot ødemarken, til Rịmmons steile klippe, og de ble på Rịmmons steile klippe+ i fire måneder.

48 Og Israels menn vendte tilbake mot Bẹnjamins sønner og slo så dem som var fra byen, med sverdets egg, både mennesker og husdyr, ja alt som fantes der.+ Dessuten overgav de alle byene som fantes der, til ilden.+