16 Da gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova og sa: «Hvem er jeg, Jehova Gud? Og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?+ 17 Som om dette ikke var nok, Gud, taler du også om din tjeners hus inn i en fjern framtid.+ Og du har sett på meg som om jeg var en mann som skal bli enda mer opphøyd,* Jehova Gud. 18 Hva mer kan din tjener David si til deg om den æren du har gitt meg, når du kjenner din tjener så godt?+ 19 Jehova, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte* har du gjort alt dette store og åpenbart din storhet.+ 20 Jehova, det er ingen som deg,+ og det finnes ingen annen Gud enn deg.+ Alt vi har hørt med våre egne ører, bekrefter dette. 21 Og hvilken annen nasjon på jorden er som ditt folk Israel?+ Den sanne Gud dro ut og løskjøpte dem for at de skulle bli hans folk.+ Du skapte deg et navn ved å gjøre store og ærefryktinngytende gjerninger.+ Du drev ut nasjoner foran ditt folk,+ som du løskjøpte fra Egypt. 22 Du gjorde Israel til ditt eget folk for all framtid,+ og du, Jehova, ble deres Gud.+