8 Hvem sperret for havet med porter+

da det brøt fram fra morslivet,

 9 da jeg kledde det med skyer

og svøpte det i tykt mørke,

10 da jeg bestemte grensen for det

og satte dets bommer og porter på plass+

11 og sa: ‘Hit kan du komme, men ikke lenger,

her skal dine stolte bølger stanse’?+

 7 Han holder havets vann på plass som med en demning,+

han plasserer det brusende vannet i forrådshus.

Ved lyden av din torden løp det av sted i panikk

 8 – fjell steg+ og daler sank –

 9 Du satte en grense som vannet ikke skulle krysse,+

så det aldri mer skulle dekke jorden.

Det er jeg som har satt sanden som grense for havet,

en varig forskrift som det ikke kan bryte.

Selv om bølgene slår, kan de ikke få overtaket,

selv om de bruser, kan de ikke overskride den.+