24 Ute på sjøen blåste det opp til storm, og bølgene skylte over båten, men han lå og sov.+ 25 Da kom de og vekket ham og sa: «Herre, redd oss, vi holder på å dø!» 26 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere med lite tro?»+ Så reiste han seg og snakket strengt til vinden og sjøen, og det ble helt stille.+ 27 Mennene ble da forbløffet og sa: «Hva slags menneske er dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»

37 Nå kom det en voldsom storm, og bølgene skylte over båten, slik at den holdt på å bli fylt med vann.+ 38 Men han lå og sov på puten bak i båten. Da vekket de ham og sa: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø?» 39 Da reiste han seg og snakket strengt til vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»+