Apostlenes gjerninger

23 Paulus så fast på Sanhedrịnet og sa: «Menn, brødre, jeg har levd mitt liv framfor Gud med en fullstendig ren samvittighet+ fram til denne dag.» 2 Øverstepresten Ananịas ga da ordre til dem som sto ved siden av Paulus, om å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: «Gud kommer til å slå deg, din hykler.* Sitter du for å dømme meg etter Loven, og så bryter du samtidig Loven ved å befale at jeg skal bli slått?» 4 De som sto ved siden av, sa: «Fornærmer du Guds øversteprest?» 5 Paulus svarte: «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står jo skrevet: ‘Du skal ikke snakke krenkende om en av lederne blant ditt folk.’»+

6 Paulus visste at den ene delen besto av saddukeere og den andre av fariseere, så han ropte i Sanhedrịnet: «Menn, brødre, jeg er en fariseer,+ en sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om en oppstandelse fra døden jeg står for retten.» 7 Fordi han sa dette, oppsto det uenighet mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble delt. 8 For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler eller ånder, men fariseerne tror på* alt dette.+ 9 Så begynte de å rope og skrike, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og argumenterte heftig: «Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt, og hvis en ånd eller en engel har snakket til ham+ .⁠.⁠.» 10 Uenigheten ble nå så stor at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte derfor soldatene å gå ned og trekke ham bort fra dem og føre ham inn i soldatenes kvarter.

11 Men natten etter sto Herren hos ham og sa: «Vær ved godt mot!+ For akkurat som du har vitnet grundig* om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»+

12 Da det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget* at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 13 Det var mer enn 40 menn med i denne sammensvergelsen. 14 Disse mennene gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har høytidelig sverget* at vi ikke skal spise noe før vi har drept Paulus. 15 Så nå må dere sammen med Sanhedrịnet be kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken hans grundigere. Men før han når fram, skal vi være klare til å ta livet av ham.»

16 Nevøen* til Paulus hørte om det bakholdsangrepet de planla, og han gikk inn i soldatenes kvarter og fortalte om det til Paulus. 17 Paulus tilkalte da en av offiserene og sa: «Ta med deg denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.» 18 Offiseren førte ham så til kommandanten og sa: «Fangen Paulus tilkalte meg og ba meg om å føre denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.» 19 Kommandanten tok ham til side, og da de var for seg selv, spurte han: «Hva er det du vil si til meg?» 20 Han sa: «Jødene har avtalt at de vil be deg om å føre Paulus ned til Sanhedrịnet i morgen. De vil late som de ønsker å få greie på flere detaljer i saken hans.+ 21 Men du må ikke la dem overtale deg, for mer enn 40 av mennene deres vil legge seg i bakhold for å ta ham, og de har sverget* at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham.+ Og nå er de klare og venter på at du skal gi tillatelse.» 22 Kommandanten lot da den unge mannen gå og befalte ham: «Du må ikke røpe for noen at du har fortalt meg dette.»

23 Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Sørg for at 200 soldater er klare til å dra helt til Cæsarẹa ved den tredje timen om natten,* og dessuten 70 ryttere og 200 spydbærere. 24 Skaff også hester som Paulus kan ri på, slik at han kan bli ført trygt til stattholderen Feliks.» 25 Og han skrev et brev med dette innholdet:

26 «Fra Claudius Lỵsias til den høyt ærede stattholder Feliks: Vær hilset! 27 Jødene grep tak i denne mannen, og de skulle til å drepe ham. Men jeg kom raskt med soldatene mine og reddet ham,+ for jeg fikk vite at han er romersk borger.+ 28 Jeg ønsket å finne ut hvorfor de anklaget ham, så jeg førte ham ned til deres Sanhedrịn.+ 29 Jeg fant ut at han var anklaget i forbindelse med spørsmål som gjaldt deres lov,+ men ikke anklaget for noe som helst som gir grunnlag for dødsstraff eller fengsling. 30 Men fordi jeg har fått melding om at noen har planlagt å drepe ham,+ sender jeg ham til deg med en gang og pålegger anklagerne å legge saken fram for deg.»

31 Soldatene tok da med seg Paulus,+ slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antịpatris. 32 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de andre dro tilbake til soldatenes kvarter. 33 Rytterne kom til Cæsarẹa og leverte brevet til stattholderen og førte Paulus fram for ham. 34 Han leste det og spurte hvilken provins han var fra, og fikk vite at han var fra Kilịkia.+ 35 «Jeg skal behandle saken din grundig», sa han, «når anklagerne dine kommer.»+ Og han befalte at han skulle holdes under bevoktning i Herodes’ palass.*