11 Asa ropte til sin Gud Jehova:+ «Jehova, det betyr ikke noe for deg om de du hjelper, er sterke* eller svake.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for vi stoler på* deg,+ og i ditt navn har vi gått mot denne store mengden.+ Jehova, du er vår Gud. La ikke dødelige mennesker seire over deg.»+

5 Da stilte Jehọsjafat seg i forsamlingen av folk fra Juda og Jerusalem, i Jehovas hus, foran den nye forgården, 6 og han sa:

«Jehova, våre forfedres Gud, er ikke du Gud i himmelen,+ og hersker ikke du over alle nasjonenes riker?+ I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.+