14 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto.+ 15 Han sa: «Måtte Jehova, Israels Gud, bli lovprist! Med sin egen hånd har han oppfylt det løftet han med sin egen munn ga min far David da han sa: 16 ‘Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt en by blant alle Israels stammer der det skulle bygges et hus til bolig for mitt navn.+ Men jeg har utvalgt David til å herske over mitt folk Israel.’ 17 Og min far David hadde et inderlig ønske om å bygge et hus for Jehovas, Israels Guds, navn.+ 18 Men Jehova sa til min far David: ‘Du har hatt et inderlig ønske om å bygge et hus for mitt navn, og det er bra at du har hatt et slikt ønske. 19 Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din egen sønn, som skal bli født deg,* han skal bygge huset for mitt navn.’+ 20 Jehova har oppfylt det løftet han ga, for jeg har etterfulgt min far David, og jeg sitter på Israels trone, slik Jehova lovte. Jeg har også bygd huset for Jehovas, Israels Guds, navn+ 21 og gjort i stand en plass der til Arken, som inneholder den pakten+ Jehova inngikk med forfedrene våre da han førte dem ut av Egypt.»