15 Jehova, deres forfedres Gud, advarte dem gjennom sine sendebud. Ja, han advarte dem gang på gang, for han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16 Men de gjorde narr av den sanne Guds sendebud,+ og de foraktet hans ord+ og hånte hans profeter,+ helt til Jehovas harme mot hans folk+ var blitt stor og de ikke kunne helbredes.

33 Du har vært rettferdig i alt som har rammet oss, for du har handlet trofast. Det er vi som har handlet ondt.+

7 Jehova, rettferdigheten tilhører deg, men skammen* hviler over oss, slik tilfellet er i dag. Skammen hviler over Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er i nærheten, og de som er langt borte, i alle de landene du drev dem bort til fordi de handlet illojalt mot deg.+

16 Jehova, du som alltid har handlet rettferdig,+ måtte din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og det gale våre forfedre har gjort, blir Jerusalem og ditt folk hånt av alle omkring oss.+