11 Moses bønnfalt da sin Gud Jehova*+ og sa: «Hvorfor, Jehova, skulle du bli brennende vred på ditt folk etter å ha ført dem ut av Egypt med stor makt og med sterk hånd?+ 12 Hvorfor skulle egypterne kunne si: ‘Han hadde onde hensikter da han førte dem ut. Han ville drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate.’+ Vend deg bort fra din brennende vrede og revurder* avgjørelsen om å føre denne ulykken over ditt folk.

9 Hun sa: «Jeg vet at Jehova skal gi dere landet,+ og at frykt for dere har kommet over oss.+ Alle innbyggerne i landet er blitt motløse på grunn av dere,+ 10 for vi har hørt hvordan Jehova tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt,+ og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon+ og Og,+ som dere drepte* på den andre siden* av Jordan.

3 Innbyggerne i Gịbeon+ hørte også hva Josva hadde gjort med Jeriko+ og Ai.+

9 Da sa de til ham: «Dine tjenere har kommet fra et land veldig langt borte+ på grunn av Jehova din Guds navn, for vi har hørt ryktet om ham og om alt han gjorde i Egypt,+

7 Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet til leiren!»+ Og de sa: «Stakkars oss, for noe slikt har aldri skjedd før! 8 Stakkars oss! Hvem skal redde oss fra denne majestetiske Gud? Dette er den Gud som slo Egypt med alle slags plager i ødemarken.+