33 Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34 Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen. 35 Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de.+ 36 Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.+ 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’ 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40 Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»

9 Deretter fortalte han folket denne illustrasjonen: «En mann plantet en vingård+ og leide den ut til noen vindyrkere. Så reiste han utenlands og skulle være lenge borte.+ 10 Da tiden var inne, sendte han en slave til vindyrkerne for å få noe av avlingen fra vingården. Men vindyrkerne banket opp slaven og sendte ham tomhendt bort.+ 11 Så sendte han en annen slave. Også ham banket de opp og ydmyket* og sendte tomhendt bort. 12 Likevel sendte han en tredje slave. Også ham skamslo de, og de kastet ham ut. 13 Da tenkte vingårdens eier: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn.+ Ham vil de sikkert ha respekt for.’ 14 Da vindyrkerne fikk se ham, diskuterte de med hverandre og sa: ‘Dette er arvingen. La oss drepe ham, slik at arven kan bli vår.’ 15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham.+ Hva skal nå vingårdens eier gjøre med dem? 16 Han skal komme og drepe disse vindyrkerne og gi vingården til andre.»

Da de hørte dette, sa de: «Måtte det aldri skje!»