52 Men alle gråt og slo seg selv av sorg over henne. Så sa han: «Ikke gråt,+ for hun er ikke død – hun sover.»+ 53 Da begynte de å le hånlig av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp, barnet mitt!»+