2. Krønikebok
31 Så snart de var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De slo i stykker de hellige støttene,+ hogg ned de hellige pælene*+ og rev ned offerhaugene+ og altrene+ i hele Juda og Benjamin, og også i Ẹfraim og Manạsse,+ helt til de hadde ødelagt dem fullstendig. Deretter vendte alle israelittene tilbake til sine byer, hver til sin eiendom.
2 Så innsatte Hiskịa prestene i deres avdelinger+ og levittene i deres avdelinger,+ og hver prest og hver levitt fikk sin oppgave.+ De skulle ofre brennofrene og fellesskapsofrene, gjøre tjeneste og takke og lovprise i portene til Jehovas forgårder.*+ 3 Kongen ga en del av det han eide, til brennofrene,+ både til brennofrene om morgenen og om kvelden+ og til brennofrene på sabbatene,+ ved nymånene+ og ved høytidene,+ i samsvar med det som står skrevet i Jehovas lov.
4 Videre befalte han folket som bodde i Jerusalem, at de skulle gi prestene og levittene+ den andelen de skulle ha, så de kunne holde seg nøye* til Jehovas lov. 5 Så snart befalingen hadde gått ut, ga israelittene store mengder av førstegrøden, både av kornet, den nye vinen, oljen+ og honningen og av alt annet de dyrket på marken.+ De kom med tienden av alt sammen i rikelige mengder.+ 6 Og de av Israels og av Judas folk som bodde i byene i Juda, kom også med tienden av kveg og sauer og tienden av de hellige gavene+ som var helliget til Jehova deres Gud. De førte det inn og la det i haug etter haug. 7 De begynte å legge bidragene sine i hauger i den tredje måneden,+ og i den sjuende måneden+ var de ferdige. 8 Da Hiskịa og fyrstene kom og så haugene, lovpriste de Jehova og velsignet hans folk Israel.
9 Hiskịa spurte prestene og levittene om haugene, 10 og Asạrja, overpresten av Sadoks hus, sa til ham: «Helt fra folket begynte å føre bidragene inn i Jehovas hus,+ har alle spist seg mette, og likevel er det rikelig til overs, for Jehova har velsignet sitt folk, og alt dette er til overs.»+
11 Så sa Hiskịa at de skulle gjøre i stand lagerrom*+ i Jehovas hus, og det gjorde de. 12 I trofasthet fortsatte man å føre inn bidragene, tiendedelene*+ og de hellige gavene. Levitten Konạnja hadde som tilsynsmann ansvaret for alt dette, og hans bror Sjịme’i var nest etter ham. 13 På kong Hiskịas befaling var Jẹhiel, Asạsja, Nahat, Ạsael, Jẹrimot, Jọsabad, Ẹliel, Jismạkja, Mahat og Benạja blitt utnevnt til tilsynsmenn som skulle hjelpe Konạnja og hans bror Sjịme’i, og Asạrja hadde hovedansvaret for den sanne Guds hus. 14 Kore, sønn av Jimnah, den levittiske portvakten på østsiden,+ hadde ansvaret for de frivillige offergavene+ til den sanne Gud, og han fordelte bidraget som ble gitt til Jehova,+ og de høyhellige gavene.+ 15 Og under hans ledelse sto Eden, Mịnjamin, Jesjụa, Sjemạja, Amạrja og Sjekạnja. De hadde betrodde stillinger i prestebyene+ og skulle fordele gavene likt blant sine brødre, store som små, i hver avdeling.+ 16 Dette var i tillegg til det som ble delt ut til de mennene som hver dag kom til Jehovas hus for å gjøre tjeneste og utføre de pliktene deres avdeling hadde, og til deres sønner som var tre år eller eldre. Alle disse sto oppført i slektsregistret.
17 Prestene var oppført i slektsregistret etter sine slekter,+ og det var også de levittene som var 20 år eller eldre,+ etter de pliktene deres avdeling hadde.+ 18 Slektsregistret omfattet dessuten alle konene, sønnene og døtrene deres og også de små barna, alle levittene med sine familier – for de holdt seg hellige for å kunne ta seg av de hellige pliktene de var betrodd. 19 Det omfattet også Arons etterkommere, de prestene som bodde på markene utenfor byene sine.+ I alle byene fantes det navngitte menn som skulle dele ut mat til alle menn* blant prestene og til alle som sto oppført i levittenes slektsregister.
20 Hiskịa gjorde dette i hele Juda, og han fortsatte å gjøre det som var godt og rett i Jehova hans Guds øyne, og han var trofast mot ham. 21 Alt han foretok seg for å søke sin Gud, gjorde han helhjertet, enten det hadde å gjøre med tjenesten ved den sanne Guds hus+ eller med Loven og budet. Og han lyktes med det han gjorde.