3. Mosebok
27 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når noen gir et spesielt løfte+ om å ofre et beløp til Jehova som tilsvarer den fastsatte verdien av en person, 3 skal verdien av en mann mellom 20 og 60 år være 50 sekel* sølv etter det hellige steds standardvekt.* 4 Men hvis det er en kvinne, skal verdien være 30 sekel. 5 Hvis det er en som er mellom 5 og 20 år, skal verdien være 20 sekel for en gutt og 10 sekel for en jente. 6 Hvis det er et barn mellom en måned og fem år, skal verdien være fem sekel sølv for en gutt og tre sekel sølv for en jente.
7 Hvis det er en som er 60 år eller eldre, skal verdien være 15 sekel for en mann og 10 sekel for en kvinne. 8 Men hvis den som gir løftet, er for fattig til å betale den fastsatte verdien,+ skal personen stilles fram for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Presten skal sette verdien etter hva den som gir løftet, har råd til.+
9 Hvis løftet gjelder et dyr som kan ofres til Jehova, vil det som gis til Jehova, bli hellig. 10 Han kan ikke erstatte det eller bytte det ut, verken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Men hvis han bytter ut et dyr med et annet, vil både det første dyret og det som det byttes ut med, bli hellige. 11 Hvis løftet gjelder et urent dyr,+ som ikke kan ofres til Jehova, skal han føre dyret fram for presten. 12 Presten skal fastsette verdien på det, om det er godt eller dårlig. Den verdien presten fastsetter, skal gjelde. 13 Men hvis det skulle skje at han ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av den fastsatte verdien.+
14 Hvis noen gir huset sitt som noe hellig til Jehova, skal presten fastsette verdien på det, om det er godt eller dårlig. Den verdien presten setter på det, er så mye det skal koste.+ 15 Men hvis den som helliger huset sitt, ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av det fastsatte beløpet, og det skal bli hans.
16 Hvis noen helliger til Jehova en åker som er en del av hans eiendom, skal verdien fastsettes etter hvor mye såkorn som trengs for å så den: En homer* såkorn av bygg tilsvarer 50 sekel sølv. 17 Hvis han helliger åkeren sin fra og med jubelåret,+ gjelder den fastsatte verdien. 18 Hvis han helliger åkeren sin etter jubelåret, skal presten regne ut prisen for ham etter hvor mange år som er igjen til neste jubelår, og den fastsatte verdien skal reduseres.+ 19 Men hvis det skulle skje at den som helliger åkeren, ønsker å kjøpe den tilbake, skal han legge til en femtedel av det fastsatte beløpet, og den skal være hans for godt. 20 Men hvis han ikke kjøper åkeren tilbake og åkeren blir solgt til en annen, kan den ikke kjøpes tilbake igjen. 21 Når åkeren gis fri i jubelåret, blir den noe hellig som tilhører Jehova, som en åker som er viet til ham. Den skal bli prestenes eiendom.+
22 Hvis noen helliger til Jehova en åker som han har kjøpt, og som ikke er en del av den eiendommen han har arvet,+ 23 skal presten regne ut verdien for ham etter hvor mange år som er igjen til jubelåret, og han skal betale beløpet samme dag.+ Det er noe hellig som tilhører Jehova. 24 I jubelåret går åkeren tilbake til den han kjøpte den av, til den som eier marken.+
25 Hver verdi skal fastsettes etter det hellige steds standardvekt. En sekel er 20 gera.*
26 Men ingen kan hellige det førstefødte av husdyrene, siden det førstefødte tilhører Jehova.+ Enten det er en okse eller en sau, tilhører dyret allerede Jehova.+ 27 Hvis det er blant de urene dyrene* og han løskjøper det etter den fastsatte verdien, skal han legge til en femtedel av den.+ Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake, skal det selges for den fastsatte verdien.
28 Men ikke noe som er viet til hellig bruk, ikke noe som en person uten forbehold vier* til Jehova av det han eier, kan selges eller kjøpes tilbake. Det gjelder enten det er et menneske eller et dyr eller en åker som tilhører ham. Alt som er viet til hellig bruk, er høyhellig og tilhører Jehova.+ 29 Og ikke noe menneske som er dømt* og satt til side for tilintetgjørelse, kan løskjøpes.+ Han skal dø.+
30 Hver tiendedel*+ av landet, både av avlingen på åkeren og frukten på trærne, tilhører Jehova. Det er noe hellig som tilhører Jehova. 31 Hvis det skulle skje at en person ønsker å kjøpe tilbake noe av tiendedelen sin, skal han legge til en femtedel av verdien. 32 Hver tiendedel av storfeet og småfeet, det vil si hvert tiende dyr* som går under gjeterens stav, skal være noe hellig som tilhører Jehova. 33 Man skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, og heller ikke bytte det ut. Men hvis det skulle skje at noen prøver å bytte det ut, skal både det første dyret og det som det byttes ut med, bli hellige.+ De kan ikke kjøpes tilbake.’»
34 Dette er budene til israelittene som Jehova ga Moses på Sinai-fjellet.+