2. Mosebok
17 Hele Israels folk brøt opp fra Sin-ødemarken+ og gikk i etapper i samsvar med Jehovas befaling,+ og de slo leir ved Rẹfidim.+ Men det fantes ikke vann som folket kunne drikke.
2 Folket begynte da å krangle med Moses+ og si: «Gi oss vann å drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere stadig Jehova på prøve?»+ 3 Men folket var svært tørste og ville ha vann. De klaget på Moses+ og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss og barna våre og husdyrene våre dø av tørst?» 4 Til slutt ropte Moses til Jehova: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Nå er det like før de steiner meg!»
5 Da sa Jehova til Moses: «Ta med deg den staven som du slo på Nilen med.+ Velg ut noen av Israels eldste, og gå sammen med dem foran folket. 6 Jeg skal stå foran deg på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut av den så folket får drikke.»+ Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste. 7 Så ga han stedet navnet Massah*+ og Merịba,*+ fordi israelittene hadde kranglet med ham, og fordi de hadde satt Jehova på prøve+ ved å si: «Er Jehova iblant oss eller ikke?»
8 Etter dette kom amalekittene+ og angrep Israel i Rẹfidim.+ 9 Da sa Moses til Josva:+ «Velg ut noen menn for oss og dra ut og kjemp mot amalekittene. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med den sanne Guds stav i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham,+ og kjempet mot amalekittene. Moses, Aron og Hur+ gikk opp på toppen av høyden.
11 Så lenge Moses holdt hendene løftet, hadde israelittene overtaket, men så snart han senket hendene, fikk amalekittene overtaket. 12 Da hendene til Moses ble tunge, tok Aron og Hur en stein og lot ham sette seg på den. De stilte seg på hver sin side av ham og støttet hendene hans, så han kunne holde dem oppe helt til solen gikk ned. 13 Slik beseiret Josva amalekittenes hær med sverdet.+
14 Jehova sa nå til Moses: «Skriv dette i boken så det blir husket, og gjenta det for Josva: ‘Jeg skal fullstendig utslette minnet om amalekittene under himmelen.’»+ 15 Moses bygde så et alter og ga det navnet Jehova-Nissi.* 16 Han sa: «Fordi amalekittenes hånd er rettet mot Jahs trone,+ skal Jehova føre krig mot dem fra generasjon til generasjon.»+