2. Krønikebok

34 Josjịa+ var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 31 år.+ 2 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, og fulgte i fotsporene til sin forfader David. Han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.

3 I sitt åttende regjeringsår, mens han ennå var en gutt, begynte han å søke sin forfader Davids Gud.+ Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem+ for offerhaugene+ og de hellige pælene,* gudebildene+ og metallstatuene.* 4 I hans nærvær rev de ned Baal-gudenes altere, og han hogg ned de røkelsesaltrene som sto oppå dem. Han slo også i stykker de hellige pælene,* gudebildene og metallstatuene* og knuste dem til støv, som han strødde på gravene til dem som hadde ofret til dem.+ 5 Prestenes knokler brente han på deres egne altere.+ Slik renset han Juda og Jerusalem.

6 Også i byene i Manạsse, Ẹfraim,+ Sịmeon og helt til Nạftali, og i ruinene omkring dem, 7 rev han ned altrene og slo i stykker de hellige pælene* og gudebildene+ og knuste dem til støv. Han hogg ned alle røkelsesaltrene i hele Israel,+ og deretter dro han tilbake til Jerusalem.

8 I sitt 18. regjeringsår, da han hadde renset landet og templet,* sendte han Sjafan,+ Asạljas sønn, byhøvdingen Maasẹja og riksskriveren Joah, Jọakas’ sønn, for å reparere Jehova hans Guds hus.+ 9 De kom til øverstepresten Hilkịa og ga ham de pengene som var blitt brakt til Guds hus. Det var de pengene som de levittiske dørvokterne hadde samlet inn fra Manạsse, Ẹfraim og hele resten av Israel+ og også fra Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere. 10 Deretter ga de pengene til dem som var satt over arbeidet på Jehovas hus. De som utførte arbeidet på Jehovas hus, brukte dem så til å reparere huset og sette det i stand. 11 Pengene ble gitt til håndverkerne og bygningsarbeiderne, slik at de kunne kjøpe tilhogde steiner og tømmer til støtter og også bjelker til å bygge opp igjen de husene som Juda-kongene hadde latt forfalle.+

12 Mennene utførte trofast arbeidet.+ Levittene Jahat og Obạdja av merarittene+ og Sakạrja og Mesjụllam av kehatittene+ var satt til å tjene som tilsynsmenn over dem. Og levittene, alle som var dyktige musikere,+ 13 hadde ansvaret for de vanlige arbeiderne* og var tilsynsmenn over alle dem som utførte de forskjellige arbeidsoppgavene. Andre levitter var sekretærer, oppsynsmenn og portvakter.+

14 Mens de hentet ut de pengene som var blitt brakt til Jehovas hus,+ fant presten Hilkịa boken med Jehovas lov,+ som var gitt gjennom Moses.*+ 15 Da sa Hilkịa til sekretæren Sjafan: «Jeg har funnet Lovboken i Jehovas hus.» Og Hilkịa ga boken til Sjafan. 16 Sjafan tok med seg boken til kongen og sa til ham: «Dine tjenere gjør alt det de er blitt pålagt. 17 De har samlet sammen* de pengene som fantes i Jehovas hus, og har overlevert dem til tilsynsmennene og til dem som utfører arbeidet.» 18 Sekretæren Sjafan fortalte så kongen: «Presten Hilkịa har gitt meg en bok.»+ Og Sjafan leste opp fra den for kongen.+

19 Så snart kongen hørte det som sto i Loven, flerret han klærne sine.+ 20 Så ga kongen denne befalingen til Hilkịa og Ạhikam,+ Sjafans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og sekretæren Sjafan og kongens tjener Asạja: 21 «Gå og spør Jehova for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om det som står i den boken som er blitt funnet. For stor er Jehovas harme som vil bli øst ut over oss fordi forfedrene våre ikke holdt Jehovas ord og ikke rettet seg etter alt det som står skrevet i denne boken.»+

22 Da gikk Hilkịa og de andre som kongen hadde sendt, til profetinnen+ Hulda. Hun var gift med Sjallum, garderobevokteren, som var sønn av Tikva, sønn av Harkas. Hun bodde i Den nye* bydelen i Jerusalem, og de snakket med henne der.+ 23 Hun sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Si til den mannen som har sendt dere til meg: 24 «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal føre ulykke over dette stedet og innbyggerne der,+ ja alle de forbannelsene som står skrevet i den boken+ som de har lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg+ og frambringer offerrøyk for andre guder og krenker meg+ med alle sine handlinger, skal min harme øses ut over dette stedet, og den skal ikke slokkes.’»+ 26 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Jehova, skal dere si: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om de ordene du har hørt:+ 27 ‘Du viste at ditt hjerte var mottagelig,* og du ydmyket deg framfor Gud da du hørte hans ord om dette stedet og innbyggerne der. Du ydmyket deg framfor meg og flerret klærne dine og gråt framfor meg. Derfor har jeg hørt deg,+ sier Jehova. 28 Og derfor skal jeg la deg bli samlet til dine forfedre,* og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal slippe å se all den ulykke som jeg skal føre over dette stedet og innbyggerne der.’»’»+

De brakte så svaret til kongen. 29 Så sendte kongen bud og tilkalte alle de eldste i Juda og Jerusalem.+ 30 Deretter gikk kongen opp til Jehovas hus sammen med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene – hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt som sto i den paktsboken som var blitt funnet i Jehovas hus.+ 31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt*+ med Jehova om at de skulle følge Jehova og rette seg etter hans bud, påminnelser og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.*+ De skulle handle i samsvar med ordene i pakten, som sto skrevet i boken.+ 32 Videre fikk han alle som var i Jerusalem og Benjamin, til å gå med på å holde pakten. Og innbyggerne i Jerusalem handlet etter pakten med Gud, sine forfedres Gud.+ 33 Josjịa fjernet alle avskyelige ting* fra alle de landområdene som tilhørte israelittene,+ og han fikk alle i Israel til å tjene sin Gud Jehova. Så lenge han levde,* vek de ikke av fra å følge Jehova, sine forfedres Gud.