Jesaja
Ar+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,
byen er brakt til taushet.
Kir+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,
byen er brakt til taushet.
Moab sørger over Nebo+ og over Medẹba.+
Alle har barbert hodet+ og klipt av seg skjegget.+
3 På gatene går de kledd i sekkelerret.
På takene og på torgene sørger de alle.
Når de går ned, gråter de.+
Derfor fortsetter Moabs væpnede menn å rope.
Folket* skjelver av skrekk.
5 Mitt hjerte sørger over Moab.
Folket derfra har flyktet helt til Soar+ og Eglat-Sjelịsjija.+
Gråtende går man oppover Luhit-stigningen,
på veien til Horonạjim sørger man over katastrofen.+
6 For Nimrims vann har tørket helt bort.
Det grønne gresset har visnet,
gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen.
7 Derfor bærer de med seg det de har igjen av sine forråd og rikdommer,
de går over poplenes dal.
8 Skriket gir gjenlyd i hele Moabs område.+
Jamringen når helt til Ẹglajim,
jamringen når helt til Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fullt av blod.
Og jeg har mer i beredskap for Dimon:
En løve venter på dem som har flyktet fra Moab,
og på dem som er igjen i landet.+