2. Samuelsbok

18 David telte så de mennene som var med ham, og satte førere for tusen og førere for hundre over dem.+ 2 Og David sendte en tredjedel av mennene av sted under Joabs kommando,*+ en tredjedel under kommando av Joabs bror Ạbisjai,+ Serụjas sønn,+ og en tredjedel under kommando av Ittai+ fra Gat. Så sa kongen til mennene: «Jeg skal også dra ut med dere.» 3 Men de sa: «Du må ikke dra ut.+ For hvis vi flykter, vil ingen bry seg om* det. Og hvis halvparten av oss dør, vil ingen bry seg om det. Men du er verdt like mye som 10 000 av oss.+ Derfor vil det være bedre om du kan sende oss hjelp fra byen.» 4 Kongen sa til dem: «Jeg skal gjøre det dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved siden av byporten, og alle mennene dro ut i grupper på hundre og på tusen. 5 Kongen befalte så Joab, Ạbisjai og Ittai: «Dere må behandle den unge mannen Ạbsalom på en hensynsfull måte for min skyld.»+ Alle mennene hørte at kongen ga alle førerne denne befalingen om Ạbsalom.

6 Mennene dro ut i marken for å møte Israel, og slaget sto i Ẹfraim-skogen.+ 7 Der ble israelittene+ beseiret av Davids menn,+ og mange ble drept den dagen – 20 000 mann. 8 Kampen bredte seg over hele området. Dessuten tok skogen livet av flere menn den dagen enn det sverdet gjorde.

9 Ạbsalom befant seg til slutt rett overfor Davids menn. Han red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på et stort tre. Hodet hans satte seg fast i det store treet, så han ble hengende i løse luften,* mens muldyret han hadde ridd på, løp videre. 10 En mann fikk se det, og han fortalte Joab:+ «Jeg så Ạbsalom henge i et stort tre.» 11 Joab sa til den mannen som fortalte ham det: «Når du så det, hvorfor drepte du ham ikke da med det samme? Da hadde jeg med glede gitt deg ti sølvstykker og et belte.» 12 Men mannen sa til Joab: «Om jeg så fikk* 1000 sølvstykker, ville jeg ikke ha løftet hånden mot kongens sønn. For vi hørte at kongen befalte deg og Ạbisjai og Ittai: ‘Pass på at ingen skader den unge mannen Ạbsalom.’+ 13 Hvis jeg hadde trosset befalingen og tatt livet av ham,* ville det ha vært umulig å skjule det for kongen, og du ville ikke ha beskyttet meg.» 14 Da sa Joab: «Jeg vil ikke kaste bort mer tid på deg!» Han tok så tre piler* i hånden og kjørte dem gjennom brystet* på Ạbsalom mens han ennå hang levende i det store treet. 15 Så kom ti tjenere som bar Joabs våpen, og hogg til Ạbsalom til han døde.+ 16 Joab blåste nå i hornet for å få mennene til å slutte å forfølge israelittene, og mennene kom tilbake. 17 De tok Ạbsalom og kastet ham i en stor grop i skogen og la en stor steinhaug over ham.+ Og alle israelittene flyktet til hjemmene sine.

18 Mens Ạbsalom levde, hadde han reist en minnestein til ære for seg selv i Kongedalen,*+ for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan bevare minnet om mitt navn.»+ Han oppkalte derfor steinen etter seg selv, og den kalles Ạbsaloms minnesmerke den dag i dag.

19 Akimạas,+ Sadoks sønn, sa: «La meg få løpe og fortelle nyheten til kongen, for Jehova har sørget for rettferdighet ved å redde ham fra fiendene hans.»+ 20 Men Joab sa til ham: «Det er ikke du som skal være budbringer i dag. Du kan fortelle en nyhet en annen dag, men i dag er det ikke du som skal fortelle nyheten, for kongens egen sønn er død.»+ 21 Så sa Joab til en mann fra Kusj:+ «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Da bøyde kusjitten seg for Joab og løp av sted. 22 Akimạas, Sadoks sønn, sa enda en gang til Joab: «Det får gå som det går, men la meg få løpe etter kusjitten.» Joab svarte: «Hvorfor skulle du løpe, min sønn, når det ikke finnes noen nyhet som du kan fortelle?» 23 Han sa likevel: «Det får gå som det går, la meg løpe.» Da sa Joab til ham: «Løp!» Og Akimạas løp langs veien gjennom Jordan-distriktet, og etter hvert passerte han kusjitten.

24 David satt mellom den indre og den ytre byporten,+ og vaktmannen+ gikk opp på taket over porten ved muren. Han så utover og fikk øye på en mann som kom løpende alene. 25 Da ropte vaktmannen og meldte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, har han nyheter å fortelle.» Mens han nærmet seg, 26 fikk vaktmannen øye på en annen mann som kom løpende. Vaktmannen ropte så til portvakten: «Se! Det kommer enda en mann løpende alene!» Kongen sa: «Han kommer også med nyheter.» 27 Vaktmannen sa: «Jeg ser at den første mannen løper akkurat som Akimạas,+ Sadoks sønn.» Da sa kongen: «Han er en god mann, og han kommer med gode nyheter.» 28 Akimạas ropte så til kongen: «Alt vel!» Og han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden. Så sa han: «Måtte Jehova din Gud bli lovprist, han som har overgitt til min herre kongen de mennene som gjorde opprør* mot ham!»+

29 Men kongen spurte: «Står det bra til med min sønn Ạbsalom?» Akimạas svarte: «Jeg så at det var stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener og meg* av sted, men jeg vet ikke hva det var.»+ 30 Da sa kongen: «Gå til side og still deg der.» Han gikk da til side og stilte seg der.

31 Så kom kusjitten,+ og han sa: «Måtte min herre kongen ta imot denne nyheten: I dag har Jehova sørget for rettferdighet ved å redde deg fra alle dem som gjorde opprør mot deg.»+ 32 Men kongen spurte kusjitten: «Står det bra til med min sønn Ạbsalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå fiendene til min herre kongen og alle de som gjorde opprør mot deg for å skade deg, slik som det har gått med den unge mannen!»+

33 Da ble kongen dypt rystet, og han gikk opp til takkammeret over porten og gråt. Han sa mens han gikk: «Min sønn Ạbsalom, min sønn, min sønn Ạbsalom! Hvis bare jeg var død i stedet for deg, Ạbsalom, min sønn, min sønn!»+