5. Mosebok
3 Så snudde vi og dro opp langs Basjan-veien. Da rykket Og, Basjans konge, ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Ẹdre’i.+ 2 Men Jehova sa til meg: ‘Vær ikke redd for ham, for jeg skal gi ham og hele hæren hans og landet hans i din hånd, og du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.’ 3 Dermed ga Jehova vår Gud også kong Og i Basjan og hele hæren hans i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen av hæren hans. 4 Vi inntok så alle byene hans. Det fantes ikke noen by som vi ikke tok fra dem. Vi tok 60 byer, hele Argob-området, Ogs rike i Basjan.+ 5 Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer. I tillegg tok vi mange landsbyer. 6 Vi utslettet* dem,+ akkurat som vi hadde gjort med kong Sihon i Hesjbon. Vi utslettet* hver eneste by og alle menn, kvinner og barn som var i dem.+ 7 Og som krigsbytte beholdt vi alle husdyrene og alt vi hadde tatt fra byene.
8 Slik erobret vi landet til de to amorittkongene+ som var i Jordan-området, fra Arnon-dalen og helt til Hermon-fjellet+ 9 (det fjellet som sidonerne kalte Sirjon, og som amorittene kalte Senir), 10 alle byene på høysletten,* hele Gịlead og hele Basjan helt til Salka og Ẹdre’i,+ byene i det riket som tilhørte Og i Basjan. 11 For kong Og i Basjan var den siste som var igjen av refaittene. Likbåren* hans var laget av jern,* og den står fortsatt i ammonittbyen Rabba. Den er ni alen lang og fire alen bred,* etter en vanlig alen. 12 Dette er det landet vi inntok: området fra Ạroer,+ som ligger ved Arnon-dalen, og halve fjellområdet i Gịlead, og jeg har gitt byene der til rubenittene og gadittene.+ 13 Og resten av Gịlead og hele Basjan, Ogs rike, har jeg gitt til halve Manạsses stamme.+ Hele Argob-området, som tilhører Basjan, var kjent som refaittenes land.
14 Ja’ir,+ Manạsses sønn, tok hele Argob-området+ helt til gesjurittenes og maakatittenes grense.+ Han ga disse landsbyene i Basjan navn etter seg selv og kalte dem Havvot-Ja’ir,*+ som de heter den dag i dag. 15 Og jeg har gitt Gịlead til Makir.+ 16 Og til rubenittene og gadittene+ har jeg gitt området fra Gịlead til Arnon-dalen, med midten av dalen som grense, og helt til Jabbok, den dalen som er grensen mot ammonittene, 17 og Ạraba og Jordan og grenseområdet, fra Kịnneret til Ạraba-havet, Salthavet,* ved foten av Pisga-skråningene, mot øst.+
18 Så ga jeg dem denne befalingen: ‘Jehova deres Gud har gitt dere dette landet, og dere skal innta det. Alle modige menn blant dere skal væpne seg og gå over foran deres brødre, israelittene.+ 19 Bare konene, barna og husdyrene deres (jeg vet jo at dere har en stor mengde husdyr) skal bli igjen i de byene som jeg har gitt dere. 20 Først når Jehova gir deres brødre ro, slik han har gitt dere ro, og de også har inntatt det landet som Jehova deres Gud skal gi dem på den andre siden av Jordan, kan dere vende tilbake, hver og en til den eiendommen som jeg har gitt dere.’+
21 På den tiden ga jeg Josva denne befalingen:+ ‘Du har med egne øyne sett hva Jehova vår Gud har gjort med disse to kongene. Jehova skal gjøre det samme med alle de rikene som du drar over til.+ 22 Dere skal ikke være redde for dem, for det er Jehova deres Gud som kjemper for dere.’+
23 Den gangen bønnfalt jeg Jehova: 24 ‘Suverene Herre Jehova, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke arm,+ for hvilken gud i himmelen eller på jorden gjør slike mektige gjerninger som du gjør?+ 25 Jeg ber deg, la meg få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, dette vakre fjellområdet og Libanon.’+ 26 Men Jehova var fortsatt vred på meg på grunn av dere,+ og han ville ikke høre på meg. Jehova sa til meg: ‘Nå er det nok! Snakk aldri til meg om denne saken igjen. 27 Gå opp på toppen av Pisga+ og vend blikket mot vest og nord og sør og øst og se landet med egne øyne, for du kommer ikke til å gå over Jordan.+ 28 Utnevn Josva til leder+ og sett mot i ham og styrk ham, for det er han som skal gå over+ foran dette folket, og det er han som skal sørge for at de overtar det landet som du skal få se.’ 29 Alt dette skjedde mens vi bodde i dalen overfor Bet-Peor.+