2. Kongebok

10 Akab+ hadde 70 sønner i Samaria. Jehu skrev nå brev som han sendte til Samaria, til Jịsreels fyrster, de eldste+ og dem som var formyndere for Akabs sønner.* Han skrev: 2 «Dere har deres herres sønner hos dere, og dere har også stridsvogner, hester, en befestet by og våpen. Når dette brevet kommer til dere, 3 skal dere velge den beste og mest egnede* av sønnene til deres herre og sette ham på hans fars trone. Kjemp så for deres herres hus.»

4 Men de ble overmannet av frykt og sa: «Når ikke to konger klarte å holde stand mot ham,+ hvordan skal da vi klare det?» 5 Oppsynsmannen for slottet, byhøvdingen, de eldste og formynderne sendte da bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt det du sier til oss. Vi kommer ikke til å gjøre noen til konge. Gjør det du mener er best.»

6 Da skrev han enda et brev til dem, og der sto det: «Hvis dere er på min side og er villige til å adlyde meg, så ta med dere hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jịsreel i morgen på denne tiden.»

De 70 sønnene til kongen var hos byens fremtredende menn, som oppfostret dem. 7 Så snart de fikk brevet, tok de kongens sønner og drepte dem, 70 menn.+ De la hodene deres i kurver og sendte dem til Jehu i Jịsreel. 8 En budbringer kom inn og sa til ham: «De har kommet med hodene av kongens sønner.» Da sa han: «Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.» 9 Neste morgen gikk han ut, stilte seg foran folket og sa: «Dere er uskyldige.* Det var jeg som fikk i stand en sammensvergelse mot min herre og drepte ham.+ Men hvem har slått i hjel alle disse? 10 Vit da at ikke et eneste av Jehovas ord, av det som Jehova har talt mot Akabs hus, forblir uoppfylt.*+ Jehova har gjort det han sa gjennom sin tjener Elịa.»+ 11 Så drepte Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jịsreel, og også alle kongens fremtredende menn, venner og prester.+ Han lot ingen av dem overleve.+

12 Deretter ga han seg i vei til Samaria. Langs veien lå gjeternes bindehus.* 13 Der traff Jehu brødrene til Juda-kongen Akạsja,+ og han spurte dem: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akạsja, og vi er på vei ned for å se hvordan det står til med sønnene til kongen og sønnene til enkedronningen.»* 14 Straks sa han: «Grip dem levende!» Da grep de dem levende og drepte dem ved bindehusets cisterne, 42 menn i alt. Han lot ikke en eneste av dem overleve.+

15 Da han dro videre derfra, traff han Jehọnadab,+ Rekabs sønn,+ som kom for å møte ham. Jehu hilste på* ham og sa: «Er ditt hjerte oppriktig* overfor meg, slik mitt hjerte er overfor ditt hjerte?»

Jehọnadab svarte: «Det er det.»

«Rekk meg i så fall hånden din.»

Han rakte ham hånden, og Jehu trakk ham opp til seg i vognen. 16 Deretter sa han: «Bli med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med* Jehova.»+ Og Jehu lot ham kjøre med i stridsvognen. 17 Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utryddet dem,+ slik Jehova hadde sagt til Elịa.+

18 Etter dette samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Akab tilba Baal litt,+ men Jehu skal tilbe ham mye mer. 19 Kall hit til meg alle Baals profeter,+ alle som tilber ham, og alle hans prester.+ Ikke en eneste får utebli, for jeg skal holde en stor ofring for Baal. Den som ikke møter opp, skal miste livet.» Men dette var en listig plan Jehu hadde lagt for å utrydde alle som tilba Baal.

20 Jehu sa videre: «Utrop* en høytidssamling for Baal.» Da gjorde de det. 21 Deretter sendte Jehu bud rundt omkring i Israel, og alle Baal-tilbederne kom. Det var ikke en eneste som ikke møtte opp. De gikk inn i Baals tempel,*+ og templet ble fullt fra ende til annen. 22 Han sa til mannen som hadde ansvaret for garderoben: «Ta fram klær til alle Baal-tilbederne.» Da tok han fram klær til dem. 23 Så gikk Jehu og Jehọnadab,+ Rekabs sønn, inn i Baals tempel. Han sa til Baal-tilbederne: «Undersøk nøye og se etter at det ikke er noen av Jehovas tilbedere her, men bare Baal-tilbedere.» 24 Deretter gikk de inn for å ofre slaktofre og brennofre. Jehu hadde stilt opp 80 av sine menn utenfor og sagt: «Den som lar en av de mennene som jeg gir i hendene på dere, slippe unna, skal selv bøte med livet.»*

25 Så snart man var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene* og adjutantene: «Gå inn og drep dem! Ikke la en eneste slippe unna!»+ Da drepte vaktene og adjutantene dem med sverdet og kastet ut likene, og de fortsatte helt til den indre helligdommen* i Baals tempel. 26 Så bar de ut de hellige støttene+ fra Baals tempel og brente dem opp.+ 27 De rev ned Baals hellige støtte,+ og de rev ned Baals tempel+ og gjorde det om til et offentlig avtrede, og det er det den dag i dag.

28 Slik utryddet Jehu Baal-tilbedelsen fra Israel. 29 Men Jehu tok ikke avstand fra de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå i forbindelse med gullkalvene i Betel og i Dan.+ 30 Jehova sa nå til Jehu: «Fordi du har handlet vel og har gjort det som er rett i mine øyne, ved at du har utført alt det jeg ville gjøre mot Akabs hus,+ skal dine sønner sitte på Israels trone til fjerde generasjon.»+ 31 Men Jehu var ikke nøye med å følge Jehovas, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte.+ Han tok ikke avstand fra de syndene som Jerọboam hadde fått Israel til å begå.+

32 På denne tiden begynte Jehova å skjære stykke for stykke av* Israels område. Hạsael angrep israelittene i hele deres område,+ 33 fra Jordan og østover, hele Gịlead-landet – der gadittene, rubenittene og manassittene+ bor – fra Ạroer, som ligger ved Arnon-dalen, til Gịlead og Basjan.+

34 Resten av historien om Jehu, om alt det han gjorde, og om alle hans storverk, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 35 Så la Jehu seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Jehọakas+ ble konge etter ham. 36 Jehu regjerte over Israel i Samaria i 28 år.