Jesaja
3 «Kom med råd, gjennomfør avgjørelsen.
Gjør din skygge midt på dagen like mørk som natten.
Skjul dem som er drevet bort, og forråd ikke dem som flykter.
4 La mine bortdrevne få bo hos deg, Moab.
Bli et sted der de kan skjule seg for den som ødelegger.+
Undertrykkeren skal få sin ende,
det skal bli slutt på ødeleggelsen,
og de som tråkker ned andre, skal utryddes fra jorden.
5 Deretter skal en trone bli grunnfestet i lojal kjærlighet,
og en trofast hersker skal sitte på den i Davids telt.+
Han skal dømme upartisk og være rask til å sørge for rettferdighet.»+
6 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er meget stolt+ –
om hans hovmod, hans stolthet og hans vrede.+
Men hans tomme snakk blir det ingenting av.
De sårede skal gråte over Kir-Hạresets rosinkaker.+
Nasjonenes herskere har tråkket ned dens høyrøde grener.*
Grenene hadde nådd helt til Jaser,+
de hadde strukket seg ut i ødemarken.
Skuddene hadde bredt seg utover og nådd helt til havet.
9 Derfor skal jeg gråte over Sibmas vinranke slik jeg gråter over Jaser.
Med mine tårer skal jeg gjennomvæte dere, Hesjbon og Ẹlale,+
for jubelropet over deres sommerfrukt og deres innhøstning har stilnet.*
10 Fryd og glede er tatt bort fra frukthagen,
og det høres ingen gledessanger eller jubelrop i vingårdene.+
Ingen tråkker druer i vinpressene,
jeg har fått jubelropet til å stilne.+
11 Derfor dirrer mitt indre på grunn av Moab,+
som strengene på en harpe,
mitt innerste på grunn av Kir-Hạreset.+
12 Selv når Moab sliter seg ut på offerhaugen og går til sin helligdom for å be, oppnår han ingenting.+
13 Dette er det ordet som Jehova tidligere talte om Moab. 14 Og nå sier Jehova: «Innen det har gått tre år, regnet som en leiearbeiders år,* skal det praktfulle Moab bli vanæret under store uroligheter av alle slag, og de som blir igjen, skal være svært få og ubetydelige.»+