1. Samuelsbok

9 Det var en mann av Benjamins stamme som het Kisj.+ Han var sønn av Ạbiel, sønn av Seror, sønn av Bẹkorat, sønn av Afịah. Denne benjaminitten+ var en svært rik mann. 2 Han hadde en sønn som het Saul,+ en ung og vakker mann. Det var ingen blant israelittene som var vakrere enn ham, og han var et hode høyere enn alle andre.

3 En gang eslene* til Sauls far Kisj ble borte, sa han til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenerne og dra og let etter eslene.» 4 De dro gjennom Ẹfraims fjellområde og gjennom Sjalịsja-landet, men de fant dem ikke. De reiste gjennom Sjaạlim-landet, men eslene var ikke der heller. De dro gjennom hele benjaminittenes land, men de fant dem ikke.

5 Da de kom til Zuf-landet, sa Saul til den tjeneren som var med ham: «Kom, la oss dra tilbake, ellers blir far mer bekymret for oss enn for eslene.»+ 6 Men tjeneren svarte: «Det er en Guds mann i denne byen, en mann som er høyt respektert. Alt det han sier, det skjer.+ La oss gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi skal gå.» 7 Da sa Saul til tjeneren sin: «Hvis vi går dit, hva skal vi da ha med til mannen? Vi har ikke noe brød i sekkene våre eller noe annet vi kan ha med som gave til den sanne Guds mann. Hva har vi?» 8 Tjeneren svarte da Saul: «Her har jeg en kvart sekel* sølv. Jeg skal gi den til den sanne Guds mann, så vil han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.» 9 (Når en mann i Israel før i tiden gikk for å søke råd hos Gud, sa han: «Kom, la oss gå til seeren.»+ For den som i dag kalles profet, ble før i tiden kalt seer.) 10 Da sa Saul til tjeneren: «Det var et godt forslag. La oss gå.» Så gikk de til byen der den sanne Guds mann var.

11 Mens de gikk opp bakken mot byen, traff de noen jenter som var på vei ut for å dra opp vann. De spurte dem: «Er seeren+ her?» 12 De svarte: «Det er han. Han er rett der borte. Skynd dere, for han har kommet til byen i dag. I dag bærer folket nemlig fram et slaktoffer+ på offerhaugen.+ 13 Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til offerhaugen for å spise. Folket spiser ikke før han kommer, for det er han som velsigner offeret. Når det er gjort, kan de som er invitert, begynne å spise. Gå opp med en gang, så treffer dere ham.» 14 De fortsatte oppover mot byen, og da de kom inn i byen, kom Samuel gående imot dem på vei opp til offerhaugen.

15 Dagen før Saul kom, hadde Jehova fortalt* Samuel: 16 «I morgen på denne tiden skal jeg sende en mann til deg fra Benjamin-landet.+ Du skal salve ham til leder for mitt folk Israel,+ og han skal redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett hvor vanskelig mitt folk har det, og ropet deres har nådd meg.»+ 17 Da Samuel så Saul, sa Jehova til ham: «Her er den mannen som jeg sa dette om til deg: ‘Han er den som skal styre mitt folk.’»*+

18 Saul gikk bort til Samuel midt i byporten og sa: «Kan du fortelle meg hvor seeren bor?» 19 Samuel svarte Saul: «Det er jeg som er seeren. Gå foran meg opp til offerhaugen, og spis sammen med meg i dag.+ I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og jeg skal fortelle deg alt du vil vite.* 20 Når det gjelder de eslene som ble borte for tre dager siden,+ trenger du ikke å bekymre deg, for de er blitt funnet. Og hvem tilhører alt det verdifulle i Israel? Er det ikke deg og hele din fars hus?»+ 21 Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av stammene i Israel?+ Og er ikke min slekt den minst betydningsfulle av alle slektene i Benjamins stamme? Så hvorfor sier du dette til meg?»

22 Samuel tok så med seg Saul og tjeneren hans til spisesalen og lot dem sette seg øverst blant de inviterte. Det var omkring 30 menn der. 23 Samuel sa til kokken: «Kom hit med det kjøttstykket som jeg ga deg, det jeg ba deg legge til side.» 24 Da tok kokken opp lårstykket og kjøttet som var på det, og satte det fram for Saul. Og Samuel sa: «Her har du det som er blitt holdt av til deg. Spis, for de har holdt det av til deg med tanke på denne anledningen. For jeg sa til dem: ‘Jeg har invitert gjester.’» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen. 25 Etter at de hadde gått ned fra offerhaugen+ til byen, fortsatte Samuel å snakke med Saul oppe på hustaket. 26 Neste morgen sto de tidlig opp, og da det begynte å bli lyst, ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Gjør deg klar, så jeg kan sende deg av sted.» Da gjorde Saul seg klar, og både han og Samuel gikk utenfor. 27 Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren+ at han skal gå i forveien.» Da tjeneren gikk, sa Samuel: «Men du, bli stående her, så jeg kan fortelle deg hva Gud har sagt.»