En bønn av den nedtrykte, når han er fortvilet og utøser sin bekymring for Jehova.+
102 Jehova, hør min bønn!+
La mitt rop om hjelp nå fram til deg.+
2 Skjul ikke ditt ansikt for meg i vanskelige tider.+
Vend ditt øre til meg.
Skynd deg og svar meg når jeg roper.+
3 For mine dager forsvinner som røyk,
og mine knokler brenner som på et ildsted.+
4 Mitt hjerte er blitt nedslått, det har visnet som gress,+
for jeg glemmer å spise.
5 Jeg jamrer høyt,+
og kroppen min er bare skinn og ben.+
6 Jeg ligner pelikanen i ødemarken.
Jeg er som en liten ugle blant ruinene.
7 Jeg ligger våken,
jeg er som en ensom fugl på taket.+
8 Mine fiender håner meg dagen lang.+
De som gjør narr av meg, bruker navnet mitt som en forbannelse.
9 Jeg spiser aske som brød,+
og det jeg drikker, er blandet med tårer+
10 på grunn av din harme og vrede.
For du løftet meg opp bare for å kaste meg bort.
11 Mine dager er lik en skygge som forsvinner,+
og jeg visner som gress.+
12 Men du blir for evig, Jehova,+
og ditt navn skal bestå i alle generasjoner.+
13 Du vil reise deg og vise Sion barmhjertighet,+
for tiden er inne til å vise Sion din velvilje.+
Ja, den fastsatte tid er kommet.+
14 For dine tjenere gleder seg over Sions steiner,+
ja, selv støvet der setter de pris på.+
15 Nasjonene skal frykte ditt navn, Jehova,
alle jordens konger din herlighet.+
16 For Jehova skal gjenoppbygge Sion,+
han skal vise seg i sin herlighet.+
17 Han skal lytte når de nødstilte ber,+
deres bønn skal han ikke avvise.+
18 Dette er skrevet for den kommende generasjon,+
så et folk som ennå ikke er blitt til, skal lovprise Jah.
19 For han ser ned fra sin hellige høyde,+
fra himmelen betrakter Jehova jorden,
20 for å høre fangenes sukk,+
for å løslate dem som er dømt til døden,+
21 så Jehovas navn skal bli forkynt i Sion+
og hans lovprisning i Jerusalem,
22 når folkene og rikene
samler seg for å tjene Jehova.+
23 Han tok min styrke bort altfor tidlig,
han forkortet mine dager.
24 Jeg sa: «Min Gud,
ikke gjør ende på meg midt i livet,
du som lever gjennom alle generasjoner.+
25 For lenge siden la du jordens grunnvoller,
og himmelen er dine henders verk.+
26 De skal gå til grunne, men du skal bestå.
Som en kappe skal de alle bli utslitt.
Som klær skal du skifte dem ut, og de skal forsvinne.
27 Men du er den samme, og dine år skal aldri ta slutt.+
28 Dine tjeneres barn skal bo trygt,
og deres etterkommere skal være framfor deg for alltid.»+