2. Samuelsbok

13 Davids sønn Ạbsalom hadde en vakker søster som het Tamar,+ og Davids sønn Amnon+ ble forelsket i henne. 2 Amnon var så ulykkelig på grunn av sin søster Tamar at han ble syk. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne. 3 Men Amnon hadde en venn som het Jehọnadab.+ Han var sønn av Sjimẹah,+ Davids bror. Og Jehọnadab var en svært utspekulert mann. 4 Han sa til Amnon: «Hvorfor er du, kongens sønn, så nedfor hver eneste morgen? Vil du ikke fortelle meg det?» Amnon svarte: «Jeg er forelsket i Tamar, søsteren+ til min bror Ạbsalom.» 5 Da sa Jehọnadab til ham: «Legg deg på sengen og lat som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, skal du si til ham: ‘La min søster Tamar komme og gi meg litt mat. Hun kan lage til maten* mens jeg ser på, og servere meg den her på sengen.’»

6 Så la Amnon seg og lot som om han var syk, og kongen kom inn for å se til ham. Amnon sa til kongen: «La min søster Tamar komme inn og bake to hjerteformede brød mens jeg ser på, og servere meg dem her på sengen.» 7 Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: «Gå til din bror Amnons hus og lag mat* til ham.» 8 Tamar gikk så hjem til sin bror Amnon, der han lå til sengs. Hun eltet en deig og formet brød av den mens han så på, og hun stekte brødene. 9 Så tok hun pannen og serverte ham maten. Men Amnon ville ikke spise. Han sa: «Gå ut herfra, alle sammen!» Da gikk alle ut.

10 Amnon sa nå til Tamar: «Bær maten* inn på soverommet, så du kan servere meg den på sengen.» Da tok Tamar de hjerteformede brødene som hun hadde bakt, og bar dem inn til sin bror Amnon i soverommet. 11 Da hun kom bort til ham med dem så han kunne spise, grep han tak i henne og sa: «Kom og ligg med meg, min søster.» 12 Men hun sa til ham: «Nei, min bror! Ikke ydmyk meg, for noe slikt gjør man ikke i Israel.+ Ikke gjør noe så skammelig.+ 13 Hvordan kunne jeg leve med en slik skam? Og du vil bli regnet som en av de æreløse mennene i Israel. Kan du ikke snakke med kongen? Han vil ikke nekte deg å få meg.» 14 Men han ville ikke høre på henne. Han overmannet henne og ydmyket henne ved å voldta henne. 15 Etterpå begynte Amnon å hate henne intenst. Ja, hans hat til henne ble større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: «Reis deg og gå din vei!» 16 Da sa hun til ham: «Nei, min bror. Å sende meg bort nå er verre enn det du har gjort mot meg!» Men han ville ikke høre på henne.

17 Så kalte han på den unge tjeneren sin og sa: «Få dette mennesket bort herfra, og lås døren etter henne.» 18 (Tamar hadde på seg en spesiell* kjortel, en slik som kongens døtre gikk med så lenge de var jomfruer.) Tjeneren førte henne så ut og låste døren etter henne. 19 Da strødde Tamar aske på hodet+ og flerret den fine kjortelen som hun hadde på seg. Hun holdt hendene på hodet og gikk skrikende bort.

20 Hennes bror Ạbsalom+ spurte henne: «Er det din bror Amnon som har vært sammen med deg? Ikke fortell noen om dette, min søster. Han er din bror.+ Du må legge denne saken bak deg.»* Deretter bodde Tamar isolert hjemme hos sin bror Ạbsalom. 21 Da kong David hørte om alt dette, ble han rasende.+ Men han ville ikke såre følelsene til sin sønn Amnon, for han elsket ham, siden han var hans førstefødte. 22 Og Ạbsalom sa ikke noe til Amnon, verken ondt eller godt. Han hatet+ Amnon fordi han hadde ydmyket hans søster Tamar.+

23 To år senere var Ạbsaloms saueklippere i Baal-Hasor, som ligger i nærheten av Ẹfraim.+ Og Ạbsalom inviterte alle kongens sønner til en fest.+ 24 Ạbsalom kom da inn til kongen og sa: «Din tjener får sauene sine klipt. Jeg vil gjerne be kongen og hans tjenere om å bli med meg.» 25 Men kongen sa til Ạbsalom: «Nei, min sønn. Hvis vi drar alle sammen, blir vi en byrde for deg.» Selv om Ạbsalom fortsatte å prøve å overtale ham, ville han ikke bli med, men han velsignet ham. 26 Da sa Ạbsalom: «Hvis ikke du vil, så la min bror Amnon bli med oss.»+ Kongen spurte: «Hvorfor skulle han bli med deg?» 27 Men Ạbsalom overtalte ham, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.

28 Ạbsalom sa så til tjenerne sine: «Følg godt med, for når Amnon er i god stemning på grunn av vinen, skal jeg si til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’ Da skal dere drepe ham. Ikke vær redde. Det er jo jeg som befaler dere å gjøre dette. Vær sterke og modige.» 29 Så gjorde Ạbsaloms tjenere med Amnon akkurat som Ạbsalom hadde befalt. Alle de andre sønnene til kongen kom seg på bena og flyktet på muldyrene sine. 30 Mens de var på vei hjem, fikk David høre dette ryktet: «Ạbsalom har drept alle kongens sønner. Ikke én av dem har overlevd.» 31 Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg til jorden. Og alle tjenerne hans sto ved siden av med flerrede klær.

32 Men Jehọnadab,+ sønn av Sjimẹah,+ Davids bror, sa: «Min herre må ikke tro at de har drept alle kongens unge sønner, for det er bare Amnon som er død.+ Dette har skjedd på Ạbsaloms befaling. Han har vært bestemt på å gjøre dette+ fra den dagen da Amnon ydmyket hans søster+ Tamar.+ 33 Min herre kongen må ikke høre på* det ryktet som sier at alle kongens sønner er døde. Det er bare Amnon som er død.»

34 I mellomtiden flyktet Ạbsalom.+ Senere fikk vaktmannen øye på en mengde folk som kom på veien langsmed fjellet. 35 Da sa Jehọnadab+ til kongen: «Se! Kongens sønner har kommet tilbake. Det er akkurat som din tjener sa.» 36 Med det samme han hadde sagt dette, kom kongens sønner inn, og de gråt høyt. Også kongen og alle tjenerne hans gråt bittert. 37 Men Ạbsalom flyktet og dro til Talmai,+ Ạmmihuds sønn, kongen i Gesjur. David sørget over sønnen sin i lang tid. 38 Etter at Ạbsalom hadde flyktet og dratt til Gesjur,+ ble han der i tre år.

39 Til slutt lengtet kong David etter å dra til Ạbsalom, for han hadde forsonet seg med* at Amnon var død.